I dag er det 3 år siden vi mistet Monica....

[syvendehimmel, igjen,]

I dag er det tydelig at hormonene mine er på topp, for jeg sitter bare å gråter og gråter. I dag er det 3 år siden vi mistet vår lille prinsesse. Hun skulle egentlig vært ett IVF barn men blei mirakuløst unnfanget på naturlig måte. Da jeg var 24 uker på vei fikk jeg plutselig premature rier som de ikke fikk stanset og lille Monica blei født. Da hun var så liten og de ikke hadde utstyret som trengtes trakk hun sine siste pust på brystet mitt. Det er den verste tiden jeg og min mann noen gang har opplevd, men vi har nå kommet oss gjennom sorgen, styrket på mange vis. Det sjokkerer meg veldig at jeg skal reagere så sterkt i dag nå som vi både har en delilig liten gutt på 18mnd + at jeg er gravid i 28uke, men det er jo ei som alltid vil mangle. Selv har vi valgt å ha gravsted med stein til ho(vi bor på et lite sted hvor felles gravsted ikke er vanlig) noe jeg utrolig gla for i dag.

 

Skal straks opp på grava med blomster og en liten bamse lillebror "valgte" ut, så antar jeg følelsene er tilbake i gjenge igjen i morgen.....

[tjorven 1]

Skjønner deg godt, mistet selv på tirsdag, og hun kommer jo alltd til og mangle selv om det skulle komme nye.... Jeg har jo ett gull på 2,5 heldigvis, og forhåpentligvis kommer det flere.. men vi har mistet ungen vår da og det kommer vi alltid til å bære med oss!!

[barbafru]

Vi glemmer jo ikke barna våre selv om tiden går.

Du er jo gravid igjen også, noe som fremkaller mange kjente følelser.

Det blir mange sorg/glede sitvasjoner med de barna vi har og de som mangler. Kjenner meg veldig igjen.

Lykke til med babyen i magen.

[Ventet tvillinger...]

Denne sorgen må vi nok leve ,med livet ut...

noen dager går kjempefint mens andre er tøffe, slik tror jeg det alltid vil være.

Gratulerer med dagen lille Monica. Et lys er tent her hjemme hos oss i dag for å minnes deg...