I mitt smykkeskrin!

[Gjest]

 

 

Mine tre små vakre unger sover

enda en stormfull dag er over

Jeg bøyer meg ned puster dem inn

og rører forsiktig ved varme kinn

 

Jeg føler jeg nesten sprenges av lykke

hver av dem er som et dyrebart smykke

Det er min gave på denne jord

å få være akkurat deres mor

 

De sprer om seg med latter og glede

men store sorger er også til stede

De kaster seg ut på livets bølge

og jeg er med som reisefølge

 

Så er de for lengst i gang med ferden

med fast grep om sin lille verden

De kjemper seg målbevisst ut og frem

min glede og stolthet vokser med dem

 

Jeg holder om mine tre store skatter

og minnes igjen deres barnelatter

Jeg fylles av glede for reisen vi fikk

og ønsker dem livets vakre musikk

 

De setter meg av på en rolig klippe

jeg står der og vet at jeg båten må slippe

Nå er min tid som styrmann over

for de har lært seg livets lover

 

De er som en flokk med fugler som letter

jeg vet det vil komme kalde netter

Da skal jeg åpne min favn for dem

så de kan kjenne seg varme igjen

 

av

 

[skytte70]

Du er bare så utrolig flink å skrive :-) har du utgitt noen av diktene dine?

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Jeg blir så facinert av det du skriver horatio...

[Agne]

Så fint et dikt, jeg kjenner at jeg blir litt trist av historien bak, tiden går så fort og plutselig så er barna store, hva skal man da gjøre?

jeg er veldig sentimental for tiden det skal sies.

[nungo]

Du gjrø det igjen, horatio! Rammer plet akkurat midt i hjertene våre. Jeg tror jammen du har fått en "ekstra" gave i tillegg til de vidunderlige barna dine; ta vare på talentet ditt :-)

[Ninni36]

Du gir meg så mye gjennom diktene dine horatio. Dette blir også ett av mine favorittdikt. Nyyydelig.

Stor klem til en kunstner og et varmt og flott menneske.