Dårlig

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn i veldig tidlig alder, og har tatt piller og sniffet i noen år nå..

Fikk god hjelp da jeg gikk gravid og klarte å holde meg nesten helt rein gjennom hele svangerskapet, men etter det eksploderte det og klarte ikke å motstå fristelsen.

 

Jeg har en datter på 5 år nå og vil gjerne være et bra ikon for henne, men desverre er jeg ikke det.

Hun er liten og skjønner ikke hva som feiler mamma når hun blir sint og plutselig lei seg, men vet at når hun blir eldre at hun kommer til å skjønne det.

 

Dette sliter veldig på meg og måtte forklare alt hele tiden , og at en 5 åring er krevende og trenger mye oppmerksomhet.

Prøver så godt jeg kan og gjøre masse morsomme ting sammen med henne, tivoli, basseng, film osv.

Jeg blir veldig sliten av sånne ting.

 

Noen fler som lever på en løgn overfor barna sine?

[Anonym bruker]

Kanskje du burde latt barnet få en god oppvekst å la noen andre overta ansvaret?

[Anonym bruker]

har innsett at jeg aldri ville kunne gi jenta mi en god oppvekst med mye omsorg og leking.

 

Så har overlatt hun til barnevernet og hun har forhåpentligvis kommet til en bra fosterfamilie.

Såå..

 

 

Takk for meg

[Anonym bruker]

huff, dette var trist å høre!

du er kanskje ikke innom her og leser dette, men jeg kan ikke forestille meg hvor vanskelig det er å gi fra seg et barn.

håper du har noen å snakke med!

lykke til videre!

[Anonym bruker]

Datt innom her igjenn ..

Tusen takk for det, får ikke ha samvær med jenta mi engang.

Angrer men samtidig vet jeg at det er det beste for ho.

[nasse nøffen]

har det bedre nÅ??? det har hun nok sånn praktisk og ryddig sett,,,

 

men d er mamman sin hun trenger,,, hvis du ikke får treffe henne i hele tatt, må d ligge mer bak her,,,,

 

samarbeid med barne vernet så ordner d seg.. du vil treffe jenta di og holde kontakten, frem til du blir frisk,,,

 

få deg hjelp, kjære deg.... datteren din trenger deg,,,

 

lykke til----------

[Anonym bruker]

Jeg har og gitt fra meg sønnen min.. to ganger. tenk det da! pokker ikke lett skal jeg si. nå bor han hos meg og jeg er frisk og har vært det i flere år og den gode følelsen er ikke til å beskrive! den dårlige samvittigheten kommer og tar meg til tider skal jeg si, men kan ikke sitte å gnage på den heller. vi tar det som er nå og ser framover. er gravid på nytt nå og har det utmerket. så et godt råd er å ikke gi opp selv om en snubler og slår seg! belønningen for å ikke gi opp er ikke til å beskrive.

[Anonym bruker]

Jeg er helt rusfri nå, føler meg tom innvendig.

Savner jenta mi så ufattelig mye!

Skal ha møte med barnevernet på mandag, håper vi kan bli enige om noe.

 

Snakka med Iseliin (det er det hun heter) igår, hun savna meg veeldig sa hun..

Men hun har det bra da og det er fint å vite

[Anonym bruker]

Nei, men har selv vokst opp med stoffmisbrukende foreldre, og ble til slutt flyttet i fosterhjem.

 

Det rådet vil jeg også gi deg, det er bedre for datteren din å få vokse opp i en normal familie enn sammen med en mor som ruser seg, barn forstår MYE mer enn du tror..

 

det var fosterhjemmet som reddet meg i allefall, som er grunnen til at jeg i dag lever et normalt liv uten rus..

 

Ønsker du det beste for din datter, spør du barnevernet om hjelp, og sørger for å komme deg selv, ta vare på deg selv først.

 

Vil ønske deg all verdens lykke til, tenk på hva som er best for femåringen..

[Anonym bruker]

du burde aldri fått deg barn! synes veldig synd på barnet ditt!!!.. er du nok glad i ungen din hadde du klart og slutte! tenker du bare på deg selv??... kom deg på avrusning!!! barn fortjener ikke en mor som deg! det gjør heller ingen andre av barn her som har mødere som ruser seg!! dere tenker ikke på barna deres!! bare dere selv!!!

[Anonym bruker]

Tittet innom denne siden litt, jeg.. Pappaen til datteren min driver nemlig en del med narkotika, så tittet innom her for å se om noen var i en lignende situasjon!

 

Men uansett..

 

Jeg satt faktisk å snakket med en narkoman dame her om dagen, eller "satt å snakket".. Hun spurte om jeg hadde noen småpenger, og som den barmhjertige samaritanen jeg er så ga jeg henne litt. Og da smilte hun så pent, ønsket meg hell og lykke videre i livet.. Til både meg og babyen jeg har i magen! Og så kom vi litt i snakk da.. Og hun hadde to jenter, en på 19 og en på 21. Hun hadde hatt dem boende hjemme hos seg selv til dem var rundt 8 og 10 år, før hun forsto at det ikke fungerte lengre. Så hun kontaktet barnevernet selv, fikk kjempe masse hjelp og jentene hennes hadde fått seg et bedre liv. Men dem mistet jo kontakten sånn etterhvert.. Helt frem til i fjor, da hadde den yngste datteren hennes sendt henne en melding å spurt om dem kunne møtes! Jeg ble så rørt av denne historien, jeg satt der å snufset faktisk.. Men som hun sa; INGEN mennesker VELGER sprøyta over ungene sine!

 

Jeg forsvarer på ingen måte dop, jeg sliter veldig pga eksen og hans forhold til narkotika. Det er utrolig vondt!! Men man skal være litt forsiktig med hva man sier.. Det er som oftest årsaker til at ting blir som det blir, man skal ikke dømme alt og alle nedom & hjem!

[Anonym bruker]

Helt enig med siste innlegger . (Et nydelig innlegg forresten) . Dømming fører ingensteds hen , og trampeklapp til de som innser problemet sitt og gir ungen en bedre mulighet ved å søke hjelp hos barnevernet ! Tenk om min mor hadde gjort det samme med meg , kanhende hadde livet vært litt lettere i dag .