Jeg er sååå lei at folk spør meg om jeg ikke skal ha barn snart.....

[ane_78_IVF_høygravid]

Har prøvd i 13 pp nå, og det er fortsatt ikke klaff. Er det noen som har noe bra jeg kan svare? Gjerne noe saftig som gjør at de tenker at "ops, det skulle jeg vist ikke spurt om". Er så inderlig lei.... For meg er "barnlaging" et meget personlig tema. Føler at ALLE spør og graver....

Frustrert frue, det er meg

[LINDA***]

Hva med rett å slett si tilbake: "hvorfor spør du om det?".

 

Tror du de har noe svar tilbake til deg da?? Da tror jeg de blir flaue.

 

Jeg har samme "problem", jeg heller vil egentlig ikke at folk skal vite så mye. Folk liker å snakke, og skjer det ikke på kort tid, eller at andre blir gravide før en selv, jah, så går snakket dessverre litt i negativ retning. Sånn er folk!

 

Noen velger selvsagt å være åpen om det, for da ligger folk litt lavere i terrenget, for da har du faktisk de som forstår. Men i ditt (og mitt) tilfelle, så er det så kjedelig å høre det spørsmålet om og om igjen.

 

Enig?

[ღ♥ღVenterpåspireღ♥ღ]

Jeg har litt av det samme problemet som deg.. men her er det svigermor som spør! Hun mener det snart er på tide med barnebarn! Og jeg vet liksom ikke hva jeg skal svare, siden vi prøver så godt vi kan! Hun vet jeg sluttet på p-pillen for ett år siden, men vi sa det var av andre grunner!! Som det jo også var, men vi ønsket oss en spire også!!

Bare håper det skjer noe snart sånn at vi slipper den "masingen" om barnebarn hele tiden!

 

Ønsker deg lykke til! Håper det klaffer for deg snart!

[Gjest]

pleier og svare at det vet jeg ikke, for jeg er steril!

 

men etter 8 års ventning, er det nu endelig vores tur, så ikke gi opp.

 

 

[Spirevipp med go`gutten]

Jeg har begynt å svare at "det kommer når det er meningen..", og ellers er jeg svært fristet til å si at "vet du, vi vet ikke om vi kan få barn..", da tenker jeg pipa får en annen lyd.

 

Det er ikke så mange som spør lengere, for begge familiene vet at vi har prøvd lenge og ikke får det til. Så heldigvis slipper jeg mye masing på den fronten.

[M m/baby i magen]

Hei ane_78

 

Hva med å rett og slett si, det ser visst ikke ut til at vi klarer å få barn på egenhånd, eller no ei den duren, det behøver jo ikke å stemme, men kanskje de blir litt målbundet...

 

Hvordan går det ellers, har du fått tatt blodprøvene dine?

 

Klem

[kirsty*2barnsmamma]

Jeg sier bare at vi ikke klarer å få barn på egenhånd jeg, da får de det uff dette skulle jeg ikke spurt om uttrykket. Spesielt hvis du legger til ett ansiktuttrykk full av sorg... klarer du tårer i øynene? Nå er det ingen som spør :-)

[Jente-77:-)]

Ja uff det spørsmålet har eg fått MANGE ganger og er veldig lei av å høre det. Skjønner ikkje at folk kan ha "antennene" ute å tenke sjølv at det faktisk ikkje er alle som blir gravide i en fei....

14 måneder siden eg sluttet på p-pillen no og tålmodigheten begynner å renne ut.....

Var på fest her for en stund tilbake, da satt vi mange jenter og pratet, og da var det ei som spurte om ikkje vi hadde tenkt å "hive oss rundt snart?"

Rant litt over så eg sa at en aldri skulle spørre noen om det for en veit aldri hvem som sliter og ikkje alle kan bli gravide....Det hadde hun aldri tenkt på....Hmmmm. Det ble ganske stille da.....

Sa ikkje noe om at vi prøver, men tok en spansk en og sa at eg kjenner fleire som sliter......

Det er jammen mange følelser som svirrer rundt og det er et følsomt tema.....Sukk...............

Men det blir nok vår tur snart jenter:-)

[susse]

Hei på deg!

Jeg tror dessverre at det å spørre om når man skal ha barn er noe folk tror er høffelig å spørre om. Men det er det så absolutt ikke. Det kan ødlegge hele dagen og kanskje flere dager for meg hvis det er rette vedkommende som spør. Jeg har etter over to års prøving med mange vonde og såre stunder kommet fram til at nok er nok. Tidligere ble jeg veldig lei meg når folk spurte og bare sa med blikket ned i gulvet : " det kommer når det kommer..." eller " det er vist ikke bare å trykke på en knapp".

Nå har jeg blitt mer full i f... og sier med blikket godt borret inn i deres: Vi har slitt lenge med å få barn og får det vist ikke til alene så nå er vi søkt inn til prøverør.!"

Jeg kan love deg at da er det deres dag og ikke min som blir ødelagt og de tenker seg nok om en gang til før de spør noen andre om det samme.

Og hvorfor sier vi det ikke som det er...?

Tidligere har det for meg handlet om at jeg egentlig ikke har følt meg god nok som kvinne som ikke har klart å bli gravid. Og jeg har det vel forsatt slik i de tyngste stundene. Men samtidig har jeg forstått at det er ikke slik det er. Vi er mange som trenger hjelp og det er ingenting å være flau over.

Klem

[ane_78_IVF_høygravid]

Hei Maja25.

Har nå tatt blodprøvene for dag 2-5. Og de var bra! Så da er det bare å vente på prøvene som skal tas dag 22. Har bestilt ny time til gyn, men det blir en stund til pga ferien. Men da er vi i allefall i gang

[ane_78_IVF_høygravid]

Takk for mange bra svar jenter, og så raske dere var

Skulle ønske jeg var rask i replikken. Kommer liksom på etterpå alt mulig bra jeg burde ha svart, men da er det jo forsent

Tanten til samboer kom på besøk i dag, arg..... Hun presterte å spørre hva vi skulle med vaskerom, for det trengrte man da ikke før man fikk barn.... Ehhh, syns det er ganske praktisk med vaskerom jeg da, selv om jeg ikke har barn. Folk er rare assa!

Har lyst til å fortelle "hele verden" at vi er slitere, men både han og jeg er egentlig veldig private, så gjør det nok ikke ennå på en lang stund. Skulle bare øsske vi kunne være i fred for alle spørsmålene, jeg spør da feks ikke fru Hansen borti gata hvor ofte hun har sex osv. Hun hadde nok tatt det like ille opp som nåe jeg får spørsmål om om vi skal ha barn snart.

 

Puuuh, det var dagens utblåsning............

Takk til alle som har "hørt" på meg

[kirsty*2barnsmamma]

Bra Susse, stående applaus!!!!!! Fantastisk bra!! Jeg er heeeeelt enig, hvorfor skal vi skjule det? 1 av 6 par sliter med infertilitet, vi er mange. Men pga at det har vært tabu så er det desverre slik at folk ikke hører så mye om det og da tror de at det å lage barn det går fort det, og folk som ikke har barn har det slik fordi de ikke har begynt å prøve. Derfor skal de hjelpe oss i prosessen, minne oss på at nå må vi sette igang.,..GRRRR!!!! Så vi må tørre å snakke om det jenter!! Vi har ikke noe å skamme seg over, og tåler de ikke å høre sannheten bør de ikke spørre heller!!!!!

 

Husker jeg reagerte da jeg hadde min første SA. Hadde hørt om det men kjente bare ei som hadde opplevd det, trodde det var uhyre sjeldent at det skjedde. De jeg annonserte min graviditet til mine nærmeste venner og familie (ikke til hele verden) ble de brydd og spurte om jeg var sikker på om jeg ville fortelle det så tidlig? Jeg tenkte at klart jeg vil fortelle det, jeg vil nyte spiren og snakke om min lykke. Det viste seg etter at jeg mistet og fortalte det til de som visste jeg var gravid at nesten alle av de hadde mistet selv. Derfor så de så brydd ut ja. Det er jo mange som opplever det, hvorfor er det tabu!? Og hvordan skal vi klare å påvirke politikere og samfunnet om at vi må få billigere eller gratis behandlig og ja til eggdonasjon når nesten ingen vet hvordan vi har det og hvor mange vi er? Så jeg sier det slik det er jeg. Og det er også uhyre deilig å ødelegge noens dag som kommer med disse rådene og belæringene som ikke har peiling :-)

[krysser fingre og tær!]

 

Jeg begynte å svare ærlig tilbake til de som hinta frampå ang det å få barn for et par år siden. Nå svarer jeg " det er nok ikke noe vi ønsker oss mer her i verden enn det nei".Noen stopper med det første spørsmålet, men noen tør å spørre litt videre. Jeg forteller en kortfatta verson om vår situasjon til de som er interessert og spør, ellers sier jeg ikke noe.

 

Ved å være ærlig om problemet, reagerer jeg mindre på at folk spør.

Å få barn er en naturlig ting, derfor er spørsmålet om man skal ha barn også naturlig. Hadde ikke vi her inne slitt med å få det til, ville nok vi også ha spurt vennene våre om det samme.

 

Nå vil jeg ikke si at folk ikke bør ha antennene ute og trø varsomt, for det er virkelig noen som klarer å komme med upassende og sårende spørsmål og kommentarer. Men vi som prøver, må også ha forståelse for andre folks uvitenhet og spørsmål.

Er man f.eks 23 år, student, samboer på andre året og prøver, må han nok finne seg i noen spørsmål. Er man 33, utdanna i fast jobb, vært gift i 8 år, bør omgivelsene forstå at et spørsmål om barn er upassende.

 

Men for all del, ikke missforstå meg.Her inne må man kunne få ut all mulig frustrasjon, også den noen ganger irrasjonelle. Vi er nok et slitent og sårt lite folkeslag ...

 

 

 

[ane_78_IVF_høygravid]

Hm, jeg svarte, men hvor ble det av innlegget....??? Får skrive på nytt da

 

Takk for ærlige svar. Føler at jeg nå er rustet til å takle alle spørsmålene bedre, og skal forsøke å svare de ærlige neste gang.

Men som noen sa: de som har litt antenner burde skjønne hvorfor det ikke er kommet noen små ennå: vi har vært sammen i 9 år, samboere i 8, vel ferdig med utdanning for lenge siden og vi har aldri sagt noe om at vi IKKE ønsker oss barn.

SÅ jeg starter søndagen med friskt mot.

Ha en god søndag jenter

[kirsty*2barnsmamma]

En riktig god søndag til deg også ane :-)

 

En ting jeg glemte å ta med, det er også hva slags type spørsmål det er og hvem spør. Hvis det er noen som bryr seg om oss og spør forsiktig fordi de har lurt en stund og lurer på om alt er bra så er det greit at de spør synes jeg. Da forteller jeg gjerne. Og de som vet av vennene våre spør innimellom hvordan det går med babyprosjektet, og det er koselig at de spør synes jeg. Og enig med inlegget over at det er naturlig at folk spør oss, jeg er jo gift, utdannet, snart 30...ja det er vel naturlig at vi kansje begynner å tenke på barn snart?

 

De jeg ikke iker og som jeg synes er frekke er de som kommer med velmenende råd de ikke har peiling på og som kommer med en lang tale om at jeg må slappe av osv.... at det liksom er MIN feil at vi sliter fordi jeg ikke klarer å slappe av? Og også de som spør på en måte at jeg føler de anklager meg for å være egoistisk som ikke har barn enda, andre mødre som ser nedlatende på meg for jeg forstår ikke meningen med livet før jeg har fått barn og de som legger ut om hvor ensomme vi kommer til å bli hvis vi ikke får ut fingeren snart og at vi må ikke vente for lenge osv.... disse ufølsomme idiotene, de fortjener å få sannheten slengt i tryne og få sin dag ødelagt ja!!!

 

Det var en kompis i englang som sa en gang til mannen min at han ikke kom til å forstå meningen med livet før han selv ble far. Det var da ett hint om at nå måtte vi sette igang ja. Men det var ufølsomt, og slike må tenke seg om, for ofte er det en grunn til at folk ikke har barn, enten at de ikke vil ha barn eller at de sliter med å få barn, så det må respekteres. Det er heller ikke moro for de som ikke vil ha barn. En venninne av meg vil ikke gifte seg eller få barn. Hun er fornøyd med kjærester, reiser, opplevelser og karriere. Og hun får stadig høre at hun er egoistisk, at hun ikke vet hva hun gjør, at hun komer til å angre en dag... liksom at hun ikke har tenkt på det selv? Nei, la folk være ifred!

 

 

 

 

[M m/baby i magen]

Hei alle sammen

 

Veldig mange bra innlegg her.

 

Jeg kjenner at jeg blir mer og mer moden til å svare igjen når noen spør. Tror jeg vil føle meg bedre etterpå enn om jeg mumler et eller annet om at det er litt tidlig og at vi ikke tenker på barn ennå osv...

 

Ha en fin dag alle sammen