tro, håp og fortvilese.

[krysser fingre og tær!]

 

I natt sov jeg dårlig. Jeg våknet stadig med en kriblende følese i magen, jeg gledet meg slik til det skulle bli morgen. Jeg måtte stadig sjekke om puppene var like ømme, og gjett om de var! Tenk at det nå skulle bli vår tur! Termin i mars er jo helt perfekt, for vårbarn har alltid vært min drøm. Når klokka var 8 klarte jeg ikke å ligge lenger, selvom jeg har ferie og kunne ha ligget myyye lenger. Ut av senga og rett på badet der pakka mad clearblue digital stod og venta på meg. Jeg var så glad for at jeg denne gangen hadde valgt den digitale, for det er jo mye kjekkere med GRAVID i stedet for et kryss. Mens jeg venta på resultatet, la jeg en plan for hvordan jeg skulle overraske samboeren. Jeg tenkte han skulle få frokost på senga og mellom maten skulle testen med det lysende GRAVID ligge. Tenk for en dag dette skulle bli!!

Endelig etter 3 1/2 år skulle vi kunne glede oss til et langt svangerskap og endelig til å kunne bli foreldre! Ett minutt var gått og jeg nesten skalv da jeg skulle lese av resultatet, jeg gledet meg så fælt!

Inte/ ikke gravid - selvfølgelig....

 

Tenk at man etter 3 1/2 år fortsatt kan være like forbaska overbevist om at man får det til! Og hver forbaskade gang slår optimismen og possitivismen meg rett i trynet igjen. Hver måned får jeg straffa for at jeg prøver å se positivt på at vi kan få det til. Fallhøyden blir jo alltid så høy når forventningene er så store...

 

Ja, ja dette var min morgen.. Tungt i dag, tungt i morgen, men i neste uke nærmer el seg igjen, og hvem vet om jeg ikke er like optimist da og?

 

God helg da dere!

 

 

[M m/baby i magen]

Hei

 

Jeg kan ikke si annet enn at jeg skjønner hvordan du har det!

[kirsty*2barnsmamma]

Jeg er tom for ord jeg.... det er bare så urettferdig dette her.... skikkelig trist!!

[MissBehave]

Jeg vet at en cyber trösteklem hjelper lite på en sånn dag,men jeg sender flere over allikevel.

Skjönner deg bare så utrolig godt. Var som å lese om meg selv. Er i vår 48 pp,og allikevel er jeg like positiv hver eneste måned.Men som du sier om en uke närmer EL seg igjen,og håpet stiger.

Nei,vi gir ikke opp så lett For jeg bare vet at en dag er det vi som skal få overraske vår kjäre med verdens beste nyhet