jeg skjønner ikke hvordan det går an å bli så stor...

[Anonym bruker]

er det sykdommer som ligger til grunn for at dere er så store, eller er det bare veldig dårlig kost??? jeg mener ikke å fornærme noen, for jeg liker de fleste mennesker uansett størrelse, men jeg vet jo selv når jeg har lagt på meg litt at jeg da tar meg sammen, spiser sunnere og beveger meg mer... lurer på om dere ikke også tenker sånn eller om dere driter i hvordan dere ser ut??

[gråmus med stor og liten baby]

 

Og jeg skjønner ikke hvordan det går an å bil så inni helv.... dum i hodet om slike som deg må være.

 

og hvorfor tør du ikke signere med navn, men må være annonym???????

 

tipper du er ensom og alene, og kun er uete etter å provosere...

 

drit å dra

 

 

[Gizmorica]

Vi bare driter i hvordan vi ser ut. Har ikke krefter til å ta oss sammen slik som du, lille venn...

 

Alvorlig talt...håper du selv ser idiotien i det du skriver.

[Heira☆]

Hva svarer man på dette da..???

Blei helt målløs jeg nå...

[Ronja80.mor til 2]

Jeg veier selv rundt 100kg, og skal jeg være helt ærlig så skjønner jeg tankegangen hennes. Men jeg syns at det er utrolig lite gjennomtenkt å legge ut et sånt innlegg på en slik side, om hun da ikke la det inn kunn for å provosere.

 

Men jeg må innrømme at jeg ofte tenker på hvordan jeg kunne tillate meg å bli så stor. Men tenker jeg litt lenger så har jeg ikke levd og spist så annerledes enn mine venninner på 60kg. Men jeg kunne jo ha tatt meg mer sammen den gangen da jeg fikk panikk da vekta viste 80kg, isteden for å gå opp enda 20 kg...

 

[marguritten]

hmm.. har vi ikke lært at vi bare skal overse slike innlegg?

ikke noe å ta seg nær av.

gidder ikke å ta dette innlegge seriøst en gang.

 

 

[barbafru]

Nå må vi telle til ti, dette er noen som vil krangle!

 

[MammaUlv]

Haha! skjønner du ikke? da er du dummere enn oss! Det var lett! Jeg for min del bare spiste opp all den gode maten jeg lager! Nam!

[Gjest]

jeg er så stor fordi jeg spiser snop, elsker å lage mat og har en forkjærlighet for fransk cuisine med fete sauser... i tillegg så trener jeg en del (når jeg ikke er gravid) så jeg går under kategorien kjernesunn, feit og velltrent.

 

Hver gang jeg tillater meg å bli smådeppa for at jeg ikke er sylfide, så ender det med at jeg spiser litt ekstra for å trøste meg.

 

Men bortsett fra og være feit, så synes jeg at jeg ser bra ut =)

Så jeg kan ikke si at jeg driter i det, desutten må jo noen ta på seg oppgaven med å kjøpe de store plaggene som noen tar seg bryet ved å podusere.

 

ergo jeg er til sammfunnsøkonomisk nytte.

[MammaUlv]

Hehe..da er vi to!

Jeg er også veltrent, selv om jeg er større en noen andre, men jeg er likevel mindre enn andre igjen...vet du...jeg er kommet dit hen at jeg føler meg passe egentlig..

Og jeg koser meg med bebismagen min,

og tenker på at når bebien er ute, da skal vi gå lange fine turer og passe inn i alle de fine dongeribuksene igjen- som forøvrig ligger øverst på hylla nå, for de går ikke igjen! And I like it!

[2 herlige gutter og 1 mann=)]

okei jeg er FEIT og det er MITT problem! IKKE så lett å gå NED i vekt vis du trur det=)

men kom med et treningsprogram og kosthold program til meg som går over 4 uker så skal jeg se om jeg går ned noe og du har peiling på hva du snakker om....

 

sånne som deg skulle hatt j*ll**g!

[Gjest]

hei anonym.. (litt feigt å signere med anonym egentlig..men-men..)

det er mange grunner til at jeg veier det jeg veier.. jeg har hele livet blidd fortalt hvor feit og stygg jeg er.. veide da mellom 75 og 80.. (er 1,63 høy) og bestandig gikk jeg i store klær, kjøpte bare det største jeg fant.. fordi jeg var sååå feit.. så plutselig en dag veide jeg 125... inni hodet mitt, har jeg alltid veid så mye.. så overraskelsen var stor, da jeg fant et pr gml bukser.. da fikk jeg se, at jeg var ikke stor i det hele tatt før... men at jeg nu var enorm... jeg bruker faktisk fortsatt gensere, joggebukser fra da jeg trodde jeg var stor.. for jeg kjøpte klærne så stor, at de fortsatt passer.. det som er.. er at det er utrolig tungt å trene når du er så stor, og det er det mange småe mennesker som ikke forstår.. dere aner ikke hvor tungt det er.. og ikke det minste hvor alle stirrer på deg, hvis du går inn på et trenings studio.. kjenner mange store venniner, som har medlemskort på helsestudio, men vegrer å gå dit, pga alle blikkene..... burde ikke vi få en klapp på skuldern, og smil...?? eller burde vi få.. : å fan hu dær va feit!!! vi vet vi er feit.. vi har sedd oss i speilet.. vi er ikke dumme.. tenk på dete neste gang du ser ei som er rundere en hun burde... ) smil, og gjør verden en bedre plass. ) <3<3<3

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

hihi,Fertila, jeg tror jeg elsker deg ;P Genialt svar!

 

Jeg er svær pga av masse ting går jeg utifra. Har alltid vært stor,siden jeg var 5-6 år... Har trent vekter siden jeg var 15, så da blir man ikke mindre tung heller... Og elsker å lage mat og å nyte mat Syns litt synd på dem som kun spiser for å overleve men som ikke kan nyte gode smaker...

 

Er 182 cm høy, så får litt extra vekt der også... Og har en jobb hvor jeg sitter hele dagen og er ikke flink nok til å ta meg sammen til tur om kvelden.( har ikke trent vekter siden i fjor... ) Skulle jo det nå som jeg var gravid og ikke jobber lenger, men,- bekkenløsning hei på deg...Sukk. Så mye for de fine turene i fjellet... Jaja, får trille en del etter fødselen, når jeg mirakuløst blir kvitt BL på null komma svisj

 

Men,som Fertila, så er jeg supernøgd med utseende, og det mangler ikke på komplimenter fra folk her i gården. Så å drite i hvordan man ser ut? Nei, det gjør jeg ikke. Har det fint,jeg. Men helsemessig så burde jeg ned i vekt en del. Er litt skeptisk også, for mistenker at evig slanking siden 12-års-alderen har ødelagt forbrenningen min fullstendig...Den er nærmest ikke-eksisterende...Har hatt mer eller mindre slankepause fra jeg var 26, bortsett fra en atkins-periode.... Tror faktisk den pausen har hjulpet litt. Både på selvbilde og forbrenning...

 

Og til opplysning,frøken anonym, Jeg spiser myyye mindre når jeg ikke slanker meg enn når jeg gjør det. Syns det er slitsomt å slanke seg for da må jeg spise så mye og så ofte...Ironisk nok Rart ,med det...

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Utrolig sant det du skriver,spire...Jeg har hatt komplekser siden jeg begynte på barneskolen for at jeg var så feit... Ble mobbet og banket,- og det gjorde jo ikke saken akkurat bedre. Har alltid sett på meg selv som en flodhest, spesielt siden en del venninner av min mor alltid desperat snakket om slanking når vi skulle til syden og slikt...Min mor oppfordret meg til min første diett da jeg var 12 år... ( gikk ned 15 kg på 3 måneder,faktisk uten å sulte meg) men sundt var det vel ikke. Det var jo en grunn til at Grethe Roede sa nei til meg for jeg var så ung...?

 

Men jo, poenget er... Jeg har alltid sett på meg selv som diger...Og nå ser jeg bilder av meg selv som tenåring og lurer på hva jeg tenkte med...Var jo nærmest tynn jo!? Men i mitt hode så har jeg alltid vært like stor som jeg er nå.....

 

Blir man fortalt en ting nok ganger så tror man på det...

[Anonym bruker]

mente jo ikke å såre noen.... men det var bra at det var noen som svarte iallefall... jeg er ikke en liten jente selv, veier godt over 80 kilo, men når vekten begynner å nærme seg 90 da, tar jeg meg kraftig sammen. jeg har en venninne som er ca 130 kilo, kjempesøt jente men hun er så missfornøyd med sin egen kropp, men likevel gjør hun ingenting for å endre på det. hun sier at hun har så lavt stoffskifte, men da hjelper det jo iallefall ikke å bare sitte i ro og lage hjemmelagd pizza med masse ost flere ganger i uka. det er denne mentaliteten jeg ikke forstår og stiller meg undrende til... lurte bare helt enkelt på om det var det som var vanlig eller om dere faktisk trener og spiser sundt, men det ikke hjelper likevel pga. at dere f.eks har Pcos, det har jeg selv også og vet hvor vanskelig det er å gå ned, men da må man jo gjøre det man kan for ikke å gå opp, eller???

[Anonym bruker]

jeg elsker dere damer som reagerer her,dere er sikkert snille,artige,pene og gode venninner.MEN..dere vet selv at HI har helt rett.Dette handler SOM REGEL om guts og innsatsvilje.

Til syvende og sist driter i allefall jeg i hvordan jeg og andre ser ut,men tenk helse!! og trivsel!! Det er ikke bra med ren fedme

 

 

 

 

 

 

Hilsen meg..halvtjukk.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner heller ikke hvordan jeg har blitt sååå stor; Kan det ha noe med mat-inntaket å gjøre? Eller med lite fysisk aktivitet? Trøstespising til den store gullmedalje? Eller rett og slett p-pillene jeg begynte på når jeg fikk kjæreste?

 

Jeg er så fullstendig klar over problemet, jeg trenger faktisk ingen til å fortelle meg det. Jeg vet at jeg må forandre kosthold og begynne og bevege meg, men for min del er det så mange andre ting som må på plass først. Alle de skrudde tankene i hodet, som har vært der i godt over ti år og som jeg først nå, begynner å få litt kontroll over. Jeg startet slanking med en vekt på ca 65 kg (174cm). Benyttet mat som trøst i tenårene, og skjønte at det ga utslag på vekta, så begynte og kaste opp. Dette ble starten på noe jeg "er i" enda, både fysisk og psykisk.

 

Jeg er glad for at jeg kan se andre overvektige mennesker og samtidig ha disse tankene i bakhodet. Det finnes faktisk grunner til at noen er store. Ja, det er helt klart min egen feil, det er jo tross alt jeg som putter maten i munnen, men jeg må jobbe med hvorfor... Og det gjør jeg,hver dag, får hjelp fra både lege og psykolog, og føler at ting går rett vei...

 

-Og helse tenker jeg hele tida, tankene rundt det er bare litt skrudde...

 

 

[Gjest]

jeg trenger ingen til å fortelle meg ting jeg vet veldig godt fra før, samme hvor velmenede det er. tenk om jeg skulle gå rundt til alle folk med musegrått hår og påpeke at de burde farve det. eller si til alle med liten rompe at de må begynne å trene masse utslag for å få flott sprett rumpe.

 

Med hvilken rett er det noen hever seg over andre som en gud for å dele ut karrakterer om hvor lite flinke de er til å leve rett?

 

Hva mener folk om seg selv når de setter seg over andre, ved å kommentere åpenbare ting?

 

Med hvilken rett??? Og det hjelper ikke om man er tjukk selv for det gir ingen guderett!

 

Ps jeg er foresten ikke feit, det er bare noen som har lurt på meg en feitdrakt som jeg ikke finner glidelåsen på, så jeg får ikke den av.

[Anonym bruker]

Fertila!

Jeg håper ikke du tok mitt innlegg, (innlegget før ditt..., anonymt, jeg er super feig...) dit hen, at jeg tar meg rett til å sette meg selv over andre... For det gjør jeg på ingen måte.

 

Jeg ser meg selv som tjukk, noe jeg for tiden også er, men jeg må også ta meg selv i nakken når jeg ser andre på min størrelse og tenker "det er deilig at jeg ikke er alene..." Jeg har et skrudd bilde på kropp og kan sikkert være ti ganger verre i tankegangen min, enn disse som kommer med alle velmenede råd. -Men jeg forstår og holder munnen lukket. Jeg er ydmyk (håper jeg) og sårbar, og synes jeg har opplevd så mye rundt dette med vekt, at jeg ønsker å bidra positivt med det jeg kan. Selvfølgelig når flere av de løse skruene er på plass... :-)

 

-Og angående denne feitdrakten, så vet jeg heller ikke om jeg er helt klar for å finne glidelåsen enda...

[Anonym bruker]

Jeg sitter ikke å sier at folk ikke får lov til å være store, jeg spør helt enkelt om hva som er årsaken.. det er nok mange som tror at store bare sitter i ro og spiser masse god mat, men jeg tror ikke det er helt sannheten, men samtidig tror jeg også at det finnes så utrolig mange som bruker lavt stoffskifte og bla, bla bla som en unskyldning for hvordan de ser ut fordi det er så skambelagt å faktisk si at man ikke lever helt som man burde...istedet for å si det så blir man sinte om noen spør om hvorfor man er stor.. det virker på meg som om det er nesten det eneste man ikke kan snakke om og det er synd, for det er sikkert mange store som har lyst til å fortelle om hvorfor de er store, virker som om mange har slitt men en del psykisk, og det er ikke noe å skamme seg over, men det er ikke alle som har en god unskyldning/forklaring, og det er disse som blir sinte, tror jeg, fordi man ikke har noe å skylde på..

Ikke rart jeg vil være anonym, når enkelte blir så sinte bare man spør om noe som noe som egentlig burde gå helt fint an å snakke åpent om!!

[Anonym bruker]

Får du ikke svar på spørsmålet ditt da? Vi skriver jo hva som er årsaken....

 

De fleste overvektige vet hvorfor de er det, jeg mener at vi må understreke at det ikke "bare" er for alle å heve seg på "leve-sunt-bølgen", det er mange som må jobbe med ting i forkant. Vi må ikke glemme at for mange henger spising og psyke sammen. Jeg oppfatter ikke at de som bærer noen kilo for mye unnskylder seg på noen måte, jeg synes folk er ærlige jeg. -Og hvorfor skal man forklare seg egentlig? Den eneste personen som måtte ha noe med det å gjøre, er vel legen din.... Det er kanskje verre med de som faktisk sliter psykisk, og som opplever at det henger sammen med overvekten. Tro meg, DET er det ikke alle som forstår.. Jeg har jobbet lenge med det og må fortsatt gjøre det, fordi at det finnes personer som fortsatt tror at "det bare er å spise mindre..."

[Anonym bruker]

Må legge til; DET hadde vært lettere å kunne si at jeg er tjukk fordi jeg spiser for mye, enn å faktisk ha en psykisk lidelse som gjør at jeg er det... Det er jo ikke bare overvekten man må forklare mener jeg, det er mange andre sider i livet som folk ikke forstår også.

[Anonym bruker]

hvis du hadde lest ovenfor så hadde du sett at jeg er veldig glad for at flere har svart seriøst på spørsmålet mitt, og noen har bekreftet min teori om at det ikke er noe som er lett å snakke om. og som du kanskje har lest så har jeg stor forståalse for dette, men jeg synes at det er veldig synd for det er mange som har behov for å snakke men ingen som tør å spørre når man ikke vet om man får hodet bitt av eller ikke., så sånn er den saken!!

[Anonym bruker]

Kanskje du skal la det ligge da, til folk ønsker å snakke om det....? Jeg tror vel at mange ikke snakker akkurat pga det du skriver. Hvorfor skal du spørre, hvorfor skal du ta opp problemet? Tenk hvis du tråkker så feil hos den personen det gjelder og at denne personen faktisk ikke har noe problem... Da er det ikke noe rart at du får hodet bitt av....:-)

Dessuten er det viktig å føle seg veldig trygg på de menneskene man eventuelt deler dette med...

 

Jeg tror vel kanskje vi egentlig er helt enig om hvordan ting er, men vi sitter vel ved hver vår ende av bordet....

[lindynatt]

Jeg ble så stor pga flere ting.

En av hovedgrunnene er mitt pcos og insulin resistens som ikke ble oppdaget før for to år siden.

Dette førte til vanvittig søtsug og kroppens hormoner var ute på ville veier.

 

I tillegg kommer saker som trøstespising, mobbing, en mor som alltid gav sårende kommentarer om vekten min i fra seg (da var jeg vel kun litt lubben ikke mer enn det) samt feil kosthold i forhold til insulin resistensen min.

 

Har jo klart å bli kvitt en god del kilo men de dårlige vanene, kompleksene, dette med å føle seg stygg, tjukk og fæl det forsvinner ikke over natten