Gruer meg til fødselen

[Kendra]

Har ikke blitt gravid enda engang etter 3 pp, men jeg begynner allerede å grue meg til fødselsen. Jeg har en gutt på to år, og fødselen hans sitter godt i minnet. Det var ikke en spesielt vanskelig fødsel, bare den kom skikkelig i gang. Men den tok bare så utrolig lang tid, vannet gikk en torsdag kveld og fikk regelmessige rier med en gang. Men de ble ikke kraftige nok, så fikk modningspiller og drypp etterhvert. Så da han ble født søndag morgen, 2 1/2 døgn etter vannavgang var jeg helt utslitt. Jeg hadde ikke sovet et sekund disse nettene, og fikk heller ikke sove etter det siden barselrommet var fullt og masse bråk hele tiden.

 

Tror alt dette stresset førte til at jeg ikke fikk i gang melkeproduksjon, og lille gull raste ned i vekt. Prøvde alt fra ammete, akupunktur og pumping i tre måneder, men alt jeg fikk klemt ut var maks 20 ml, ikke noe å fore en baby på... Så det ble flaskemating, med sprutbrekninger og flaske nekt, så alt ble bare stress og ikke noe kos i det hele tatt.

 

Dette ble bare langt og dumt prat, men den fryktelige følelsen etter sist gang sitter så godt at det er nesten så jeg ikke ønsker å bli gravid. Men det forandrer seg vel bare jeg får se det blåe krysset, en gang...

 

Bare et lite hjertesukk fra en prøver :-)

[#Aurora har tre gutter#]

uff da...jeg har ikke vært gravid og født enda men har hørt både skrekk historier og gode historier.Håper at alt går bra når den tid kommer...håper nå at spiren sitter.

[Carta]

Har ikke noen barn selv enda her, men det virker liksom som om det er den første fødselen som er den hardeste... Når kusina mi fikk nr. 3 rakk de såvidt inn på sykehuset, og ho hadde brukt lang tid på den første! Gjelder forøvrig også mamma'n min...Jeg brukte ikke mer enn 3. av tiden storesøsteren min brukte på å komme ut.

[Gleder ossFØDEKLAR]

Dette er dine reelle følelser som skal tas på alvor. Å føde barn vil for mange oppleves som nokså traumatisk. Det hele er en voldsom opplevelse. Det er ikke rart at gamle minner dukker opp igjen når barn nr to planlegges. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. Jeg vet ikke helt hvordan slike tanker kan bearbeides......

 

**********trøsteklem***********