Ingen duotest eller fostervannsprøve på meg!

[Lottas mamma]

Hei alle vordende modne mammaer!

 

Er det bare jeg som tenker slik; at jeg ikke vil ta masse prøver og utsette meg selv for prøvetaking med den risiko det måtte innebære og vanskelige valg når det tross alt sannsynligvis går fint?

Jeg har en kjempeflott gynekolog med ultralyd, er i uke 12 nå, og har vært på tre ultralyder allerede fordi jeg har vært så engstelig etter en SA i høst og MA i januar (var da i uke 10).

 

Jeg skal til UL i neste uke (uke 13), han kommer da til å se etter mulige utviklingsavvik ved fosteret. Jeg har på forhånd avklart med ham at jeg vil vite hva han ser, men at jeg først og fremst vil ha beskjeder med "positivt fortegn" og at det kun ved sterke mistanker om tilstander ved fosteret som indikerer at det ikke vil kunne vokse opp, vil være aktuellt med fostervannsprøve.

 

Dette er en slags "light-utgave" av kontroll av fosteret - jeg orker ikke inn til Ullevål for prøvetaking og venting på resultater . . .

 

Synes dere jeg er feig? Uff, det er så vanskelig å måtte foreta disse valgene! Må legge til at vi ikke ville valgt abort ved DS uansett, så kanskje jeg bare skulle droppe ul i neste uke også?

 

Fikk nick i går - endelig har jeg turd å skrive inn her - har smuglest lenge, men har vært usikker på om Lille Frø ville klare å klore seg fast... Flott med en side for oss voksne også !!!

[gammel røy]

Hei,

 

Flott at du er sikker på hvordan du vil ha ting, det er det viktigste og absolutt ikke feigt. Det er et veldig personlig valg.

 

Vi ville nok heller kanskje ikke tatt abort ved DS (vi var mest redd for mer alvorlige kromosomfeil), men jeg ville være forberedt dersom barnet viste seg å være syk eller ha et syndrom. Derfor ble de duo og påfølgende fostervannsprøve på oss. Men jeg leste i bladet Gravid om en studie som tilsa at foreldre ble mer stresset av å få vite om funksjonshemminger før barnet ble født enn etter.........

 

Lykke til med valg i forhold til ultralyd. Ultralyd i uke 19 sier også noe om fosterets helse (det er f.eks. bedre å se nærmere på hjertet litt senere enn uke 12-13), så dersom du føler veldig sterkt om dette bør du kanskje tenke deg om i forhold til den Ul også?

 

 

[Lottas mamma]

Hei igjen -og takk for fint svar!

 

Lurer bare på hva du mente om at jeg kanskje burde tenke meg om i forhold til ultralyden i uke 19? Mener du at jeg ikke bør ta den? Uff, det er så vanskelig å ta disse valgene. Vil jo helst bare være glad og bekymringsløst gravid, jeg!

 

Jeg har egentlig kun tidligere tenkt på ultralyd som en måling av vekst og utvikling i forhold til termin, men etter å ha lest litt her inne, ser jeg at ul har en annen fokus enn det jeg trodde... Jeg har to friske barn fra før av, på 8 og 12 år, og hadde da ultralyd i uke 18 med begge to. Men - jeg var yngre den gangen og tenkte vel lite på at noe kunne være "galt".

 

På rikshospitalet, med nummer 2, fikk vi beskjed om at de fant forstørret nyrebekken samt et uklart resultat av hjertet. Vi ble videre fortalt at dette, sammen med min alder, tilsa nærmere 3% sjanse for kromosonavvik. Vi ble tilbudt fostervannsprøve. Vi sa nei takk på stedet, og mente selv at vi uansett hadde oddsene på vår side... Vi synes at 3 % var latterlig liten risiko...Dessuten, vi kjenner DS-barn og akkurat det var vi ikke veldig redde for...

 

Nå virker dette helt teit, av oss, er klar over at det finnes mange værre diagnoser å få, kromosonfeil ikke forenlig med liv, men dette er altså nye tanker for meg...

 

Har stor respekt for at andre her inne har reflektert så mye omkring dette, og at de tar sine egne valg på bakgrunn av dette. Synes bare det er litt vanskelig å vite hva jeg skal gjøre...

 

Jaja, ikke mye klokere, jeg, hva tenker dere andre omkring dette?

 

[gammel røy]

Hei,

 

Jeg bare syntes som om det så ut som om du ikke ville at de skulle si ifra dersom de så noe "galt" og kanskje ikke var helt komfortabel med dette med undersøkelser av fosteret per ultralyd... Denne ultralyden ser vel også en mulighet til å undersøke andre ting slik som hvor morkaken ligger og om der er nok fostervann... Jeg har ingen mening om du burde ta ultralyd eller ikke, må være helt opp til deg.

 

De fleste velger å ta den, men det vil jo ikke si at det er rett for alle. Jordmora mi bare rista på hodet når jeg sa at de har bommet på termin med ultralyd (nesten en uke) og sa "når du har valgt å gå den vegen med å ta ul så får du bare forholde deg til det........." (syntes helt klart at det var noe jeg kunne valgt å droppe).

 

Når det gjelder alvorlige kromosomfeilene er de meget sjeldne og derfor ikke noe å bekymre seg om dersom man ikke har noe spesielt i familien.

 

Lykke til videre.

[Lottas mamma]

Takk for at du gidder å svare en litt stresset dame med nyervervet panikk..

.

Tror nok jeg roer meg ned litt, gjennomfører ul som planlagt og snakker litt mer med min fantastiske gynekolog. Han er veldig lydhør i forhold til pasientenes behov, og det har vært godt å ha ham etter MA'en min. Alle jenter burde ha en lege som er så fin!

 

Hva med deg "gammel røy" har du lenge igjen å ruge? Barn fra før?

 

 

[gammel røy]

Hei, jeg har begynt på uke 24, så ting går fremover. Har ingen plager annet enn vann i kroppen (noe jeg vanligvis plages med) og pupper som har vokst ut av kontroll (krysser fingrene for at det værste nå er over). Så jeg har vært veldig heldig.

 

Dette er min første, og vi har stresset mye med duotest og fostervannsprøve- og så viste alt seg å være ok. Skjønner at du er skeptisk. Men jeg vil nok gjøre det igjen neste gang også ettersom vi har fått beskjed om at mannen min bærer på noe arvelighet i forhold til kromosomfeil. Fv prøven gikk fort og greit- nesten litt "skuffende" etter all den bekymringen.

 

Dette er min siste feriedag før august, så jeg sitter å ser på såper med bena høyt og spiser is. Altfor varmt til å gjøre noe mer enn det.

 

Håper det går greit for deg med graviditeten og det å ta hånd om andre barn samtidig- slik at du kan nyte sommeren uten å være for sliten.

 

 

 

[Lottas mamma]

Ja, det hjelper med en is (eller 2) i varmen! Går inn i min siste ferieuke nå, håper kvalmen har gitt seg litt når jobben igjen kaller.

 

Er veldig innstillt på at dette er mitt siste svangerskap, kanskje det er derfor jeg har fått "alle" plagene denne gangen? Etter fire svangerskap uten plager (som resulterte i to fine barn) finnes det knapt en eneste plage jeg ikke har hatt hittil i dette svangerskapet....

 

I går kjente jeg en ,for meg, "ny" vondt nederst i ryggen, så jeg regner med at det er begynnende bekkenløsning....Neida, jeg er egentlig positiv, jeg, og tenker at det som kommer, det kommer. Det viktigste er jo at Lille Frø vokser og gror, plager er jo bare plager og jeg overlever jo såpass..

 

Så spennende for deg å skulle bli mamma for første gang! vet du hva? alle barn er jo små undere, og man har heldigvis kjærlighet og engasjement nok til flere enn ett barn, men ; det du opplever nå, den aller første gangen, det er spesiellt magisk.... Blir nesten litt sentimental, jeg( uff disse hormonene)... "Gammel røy": Nyt magen, sparkene(som du sikkert kjenner. Heldiggris!) og ta vare på deg selv i varmen!!!

 

klem

 

 

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke du er feig, og det er et viktig poeng at du ikke ville tatt abort om Downs syndrom ble konstatert.

 

Tenk på hva du vil føle i forhold til disse prøvene senere, når barnet er født og du ser tilbake. Dersom barnet er skadet.

 

Vil du angre og føle at du satte på deg skylapper?

Vil du være takknemlig for at du ikke ble stilt overfor valget å ta abort?

 

Det er de spørsmålene du må prøve å finne svar på nå, det handler ikke om å utsette seg for prøvetaking eller ikke.