For en lettelse!

[Anonym bruker]

Fikk vite denne uken at morkaken ikke kommer til å flytte og at normal fødsel blir umulig. Har fått sånn ca dato til keisersnitt. Synes jo det er litt skummelt med operasjon da, men tror egentlig det var det beste som kunne skje. Føler en enorm lettelse ihvertfall og er kjempe glad for at jeg slipper vanlig fødsel. Har født en gang før og det var mildt sagt ikke noe jeg trenger å gjennoppleve. Nå når jeg vet at det blir keisernitt kjenner jeg at dette mentalt sett blir det rette for meg. Jeg tror imidlertid ikke at jeg hadde turd å velge det "frivillig". LItt snålt, men sånn er det nå en gang. Føler nesten at kroppen min nå selv har valgt det som er best for meg.

[Gjest]

Så flott ! Den følelsen av lettelse du kjenner er nok fordi ks var det du ønsket kanskje ? men ikke helt ville "velge" ? Slik har jeg følt det mange ganger, da ks er så "tabu" i norge !!! Du føler det sikkert fordi det ikke var du som bestemte dette, men noen andre Uansett kjempefint at du er komfortabel med dette og synes det er greit !!!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Hei.

Sitter med omtrent samme følelse, for jeg skal ha ks pga at det nærmest ble anbefalt. Synes at det er litt unaturlig å bli operert i for å få ut barnet, men samtidig er jeg glad for å slippe en vanlig fødsel. Det er jo andre ulemper som jeg da må ta med som jeg gruer meg til (spinalbedøvelsen, kateter, venflon i handa, å måtte faste, sårsmerter, m.m.), men det er det jammen meg med en vaginal fødsel også. Det verste er vel kanskje å skulle gi fra meg kontrollen over meg selv, å ligge uten følelse i beina og la legene, sykepleierne og jordmor ta seg av det hele. Men det er forhåpentligvis fort overstått, og etterpå blir det "som normalt" igjen.