Da IDA MARIE ble en engel

[tjorven 1]

Hei alle sammen, så utrolig godt å komme hjem og se alle innleggene.

Historien som følger kan bli litt tøff for de fleste, men det gikk bra til slutt for de som vil stoppe her, hun var nydelig og jeg er hjemme igjen..

 

HISTORIEN:

Kom inn på rikshospitalet om morgenen hadde tatt noen piller to dager før, og livmor halsen var moden med en cm åpning. De ga meg noen stikk piller for å få satt i gang rier, skjedde ikke så mye de første to re timene , nye piller, etterhvert begynte rier, og jeg fikk morfin. Hadde utrolig vont, nå er det vont med rier da men helt annerledes i en slik situasjon. Det ble værre og værre og jeg følte etterhvert at IDA MARIE var fløyet, det var egentlig litt godt å vite, fikk mere morfin, men det hjalp ikke særlig så da fikk jeg epidural. Fikk drypp for å øke rier og åpnings fasen. Hadde det helt greit i denne fasen hadde kjæresten min der selvfølgelig og fikk en veninne på besøk, kjæresten hennes kom også etterhvert, og vi hadde det så hyggelig vi kunne . Jeg kastet opp, hele tiden men det var liksom greit alle taklet det fint. i tre fire tiden på natten, da var det bare veninnen min og kjæresten i gjen hadde jeg full åpning og vi skulle begynne å presse...

Det var ikke en press rie og oppdrive baby sank ikke ned, alt var vanskelig... Plutselig kom det en arm, da mistet sambo fargen for første gang og måtte sette seg (den satt fast altså). Jordmor forsvant ut kom inn med legen han inn og kjente, forsvant ut hentet overlegen.

De trillet meg inn på ett annet rom kjørte på med med lyst gass mens jeg hylte hysterisk av smerte mens de prøvde og snu henne og dytte henne ut mens jeg presset.... Det gikk ikke.

 

Legene gikk ut og kom inn og sa de ville legge meg i narkose... JA sa jeg her ligger jeg helt klar for det. Da var klokken 6.

 

Jeg og sambo pluss veninne fikk beskjed om at det var en lett narkose og at det hlee ville være over på 15-20 minutter....

 

Sambo og veinninne gikk seg en tur, hun måtte på jobben han satte seg og tok en dupp heldigvis.....

 

1 time og tre kvarter senere kom legen for å snakke med han..dette hadde tatt tid. Ungen satt dønn fast. Sjefen på føden kom også og han er viss norges beste fødsels lege, og han fikke henne heller ikke ut.

 

de måtte desværre demontere henne for å henne ut.. Jordmor gråt Kjæresten gråt jeg tenkte bare på sambo da jeg våknet og så hvor lang tid det hadde gått, og hvor redd hann hadde vært.

 

Jenta ble sydd sammen, og jeg hadde kjøpt en dokke pysj som passet perfekt, de hadde tappet en halv liter vann ut av magen hennes mens hun var inne i meg. EN HALV LITER i den lille magen stakkar. MEn hun hadde det jo ikke vont, hun hadde jo vært en engel i over tolvt timer før dette.

 

Vi så ingen tegn selv til det som hadde skjedd med henne, hun var ganske blå da men fiks ferdig på allle måter og veide 1080g, ganske stor til å være 26+5 egentlig. Jeg har vært en god ruge mor....

 

vi så henne fikk holde henne, tok bilder, selv om hu helt klart gjør seg best i virkelig heten

 

Jeg var mørbanket og hadde nesten mere vont i underlivet enn etter en vanlig fødsel, halbeinet hadde mest sansnynlig også fått seg en brist og jeg er øm fra under puppene og ned. Det som også var godt i og for seg var at hun døde en jeg hadde rier, det tyder på at hun var velig svak...

 

Men alt dette går jo over...Hjerte sorgen tar lengre tid....

Sukk, det hjelper å ha en super stjerne hjemme på 2,5 år, og neste gang da er det meg som reiser hjem med en frisk sunn baby.....

 

Både mormor farmor og oldemoren hennes ville se henne...

Vi fikk med oss hånd og foravtrykk med hjem. Hun blir lagt på minne lund sammen med andre små..

 

Dette skal gå bra...

 

Takk for all støtte igjen

[barbafru]

så flink du er som greier å skrive dette allerede nå.

Takk for at vi får ta del i Ida Maries historie.

Lykke til i tiden som kommer, med sorgen, og med kommende barn.

[trebarnsmamma???]

Kondolerer og sender mine varmaste tankar til dokke.

På www.englesiden.com er vi mange englemammaer og englepappaer som du kan dele tankar og frustrasjon og sorg og glede med.

 

Ein song som var til stor trøst for meg då mi lisje jente døde var

 

JAG VILL ALLTID ELSKA (tekst: Erik Hillestad)

 

Ingen förstår vart du blev av,

men fast din vagga är en grav,

tror jag du fann en öppen dörr,

som barnene gör,

till rum med änglar att få se,

dom lär dig leka, ser dig le.

Oh! Om jag kunde vara med!

 

Det är dig jag älskar,

det är dig jag älskar,

och en gång ska tystnad

ge upp för sång.

Då ska min tunga

få ny kraft att sjunga

att inte ett enda barn

fick förgäves liv nån gång.

 

Ingen är vackrare än du,

för du har himmelsklädnad nu

du som er mammas sorg och skatt,

jag ber i natt:

När du hör vita vingars sus,

bed at två änglar tar ditt ljus

ner till min mardröms mörka hus! Jag vill alltid älska,

jag ska aldrig glömma!

En gång ska tystnad

ge upp för sång.

Då ska min tunga

få ny kraft att sjunga

att inte ett enda barn

fick förgäves liv nån gång.

 

Bortom alt jag drömt

finns du nånstans gömd.

Aldrig blir du glömd.

Inte ette enda barn

fick förgäves liv nån gång.

 

Det är dig jag älskar!

Det är dig jag älskar!

Och en gång ska tårar

ge upp för sång.

Då ska min tunga

få ny kraft att sjunga

att inte ett enda barn

får förgäves liv nån gång.

 

 

Stooooor klem

[Steinbukk77]

Hei Tjorven!

 

Godt å "se" deg igjen. For en histore... jeg gråter og føler veldig med deg. Vet ikke mer hva jeg skal si...

 

Fint at dere fikk tid sammen med Ida Marie på sykehuset. Helt sikkert ei nydelig lita jente dere har fått. Og jeg også vet de tar seg bedre ut i virkeligheten enn på bilde...

For oss er de er jo de grommeste barna som er født noen gang.

 

Hvis det finnes en himmel for engle barn, leker nok Ida Marie med mine to små gutter nå. De ligger også på barnas minnelund.

 

Livet er nok ganske svart akkurat nå for dere, men jeg lover dere- det blir bedre igjen! Bruk den tiden dere trenger til å sørge og gråte.

Ta vare på hverandre...

 

Mange trøsteklemmer til deg!

 

[Ventet tvillinger...]

Jeg gråter for deg og den lille engelen din. For en grusom fødselsopplevelse!!!!! Sier som lenger ned her, at englesiden er noe du bør vurdere når du er kommet så langt at du klarer å takle andre engleforeldre og deres historier. Selv var jeg livredd første gang jeg gikk inn på siden og så bilder av alle englebarna. jeg snudde brått dessverre og meldte meg ikke inn før et halvt år etterpå dessverre får jeg si i mitt tilfelle. så mange valg jeg tok som ville vært annerledes hvis jeg bare hadde meldt meg inn før. Tårene triller for deg ennå.Jeg sender en stor klem din vei....