Hvorfor skal alt være så negativt=(

[Margrethe1311]

Det er nok bare meg det er noe galt med, men alikevel..Jeg og samboeren min har nettopp fått innvilget et lån og har kjøpt oss et hus. og da skulle jeg sikkert egentlig hoppet av glede... men gjør det altså ikke.. jeg er glad, men jeg klarer ikke vise det. jeg har ikke fortalt det på jobben enda, for jeg er i prøve-periode og er redd det blir leven her hvis jeg sier det. jeg er redd de skal sparke meg på et teit grunnlag bare fordi jeg enda ikke er ferdig med prøveperioden min. og jeg trenger det lille beløpet denne jobben drar med seg. jeg er snart fullgått uke 11 og føler liksom at jeg burde si noe men er livredd. tror det egentlig er det som legger demperen på alt for meg. har så lyst til å bare glede meg over babyen min og det nye huset sammen med samboeren, men jobben min kommer ikke ut av tankene. jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

 

må bare beklage min nedtrykte stemning, men trenger noen å si det til, og klarer ikke finne bedre sted enn her..

 

[lillemus meg ;o)]

Når er du ferdig med prøveperioden da?

[Margrethe1311]

1 september er jeg ferdig med den. jeg hadde liksom tenkt til å vente, men er redd det blir enda surere miner her hvis jeg venter så lenge, for da er jeg jo et lite stykke på vei allerede..

[2 tette og ei badehette]

Bare vent til 12.september. Det hadde jeg gjort!!!

Og driiit i dem. Kanskje de bare er positive.

uansett så er det ikke noe galt du har gjort da!!! Du har fått laget liv inne i deg og det er jo fantastisk. IKKE ta sorgene på forskudd og si det på jobben når DU vil. Det er helt vanlig å vente.

Lykke til

[lillemus meg ;o)]

Hm, har du grunn til å frykte sure miner, eller er det mulig at arbeidsgiver faktisk ikke bryr seg om det? Dersom du har grunn til å frykte sure miner, trenger du jo ikke å si noe. Man trenger jo strengt tatt ikke si fra til arbeidsgiver før man sender inn søknad om permisjon... Men det er vanskelig å si hva som er det beste i din situasjon. Synes bare det er trist at du ikke klarer å slappe av og glede deg over den lille i magen!

[Margrethe1311]

Jeg trengte nok de ordene her =) jeg føler selv ikke at jeg har gjort noe galt, og det er jo ganske naturlig også vil jeg påstå. Så jeg venter litt og så sier jeg det når jeg er klar for det. tusen tusen takk for gode ord ;-)

[Margrethe1311]

Det jeg vil er kun å slappe av og nyte, og det er liksom ikke mange hinderne igjen, kun jobben, men jeg ble litt ekstra glad når du skrev at man egentlig ikke trenger å si noe før man leverer inn søknad om permisjon:) det jeg har vært redd for er at det kan på noen som helst måte bli min skyld dersom jeg venter lenge med å si noe. at de kan vri det til å bli feil fra min side. Men jeg venter og ser og så kanskje jeg tar sjansen en dag. takker masse for de riktige ordene jeg trengte =))

[lillemus meg ;o)]

Det at arbeidstakere (kvinnelige sådan, hihi) blir gravide er noe alle arbeidsgivere må ta takhøyde for ) Og du har all rett på din side. Vent til du føler deg bekvem med å si det. Og gi blaffen i hva arbeidsgiver vil tenke og mene etter at du har fortalt det ) Og nyt! Lykke til da )

[Gjest]

Hvis du er i uke 11 nå, så har jeg ikke villet vente til 1. september. Før den tid, så er magen synlig. Bedre å være ærlig tidlig.

 

Jeg var selv spent ang sjefene mine, men de var overraskende glad på mine vegne.

[Mamman til M&E]

Huff, dette er kjempe irriterende! Hvem er det som føder barna slik at samfunnet skal få gode borgere, jo kvinnene. Du skal kunne glede deg over det lille underet som er i magen din! Gå til sjefen din og fortell nyheten (du kommer jo tross alt tilbake etter permisjon!) Om de prøver å sparke deg i prøveperioden skal du ikke godta det uten videre. At du er gravid er ikke grunnlag for at de sparker deg.

Kanskje blir de også glad på dine vegne? Vet ikke hvilke sjef du har (og kolleger) men jeg er leder selv og ville aldri laget det vanskelig for deg! kanskje det er forskjell på menn og kvinner her?

Fortell det og nyt det faktum at du skal ha barn! :-)

 

Lykke til!