Tester grenser, mor blir helt svett

[Anonym bruker]

Går for tiden hjemme med min sønn på 17 mnd. Og han gjør omtrent ikke noe annet enn a tester ut grenser, og gjør alt han vet han ikke får lov til.. Og det er veldig slitsomt i lengde.. Og iallfall når han vet han ikke har lov til det.. Og tar vi han vekk så holder i han i begge over armene (ikke hard) og så sier vi, se på mamma\pappa nå.. Syns du det er noe pent gjort det du gjorde? Skal du være snill gutt nå.. Da kikke han på oss med dådyr øyne, også nikke han.. Men så fort vi slipper så råflire han og gjør det samme om igjen og om igjen.. Trenger seriøst noen gode råd om hva vi skal gjøre.. Vi bruker jo ordet nei, men syns jeg blir veldig lei av å gå å bruke ordet nei hele dagen..

Tror dere det blir bedre når han begynner i bhg om en mnd eller?

 

Milla

[Tria]

Å bli streng i ansiktet og stemmen og si nei til vår toåring var en stund det samme som å bære ved til bålet. Han syntes det var veldig morsomt og ville se om og om igjen hvor sinte vi ble. Tror ikke han egentlig skjønte at vi reagerte slik for å få ham til å slutte.

Det som nytta var å ignorere ham når han gjorde noe "galt" for å oppnå en reaksjon hos oss, og heller avlede ham - så han mista interessen for rampestrekene.

 

Nå sier vi til ham på en rolig, vennlig måte at han f.eks. ikke skal plukke blomstene i bedet til naboen. Forklarer gjerne enkelt at de er naboen sine blomster og skal stå og være fin pynt. Han spør gjerne om å plukke alle de andre blomstene også, så da må vi gjenta hver gang :)Eller vi sier til ham at han ikke må røre vasen, for da kan den dette ned og bli ødelagt. Han skjønner enkle forklaringer, og retter seg ofte etter dem. Når han ikke gjør det, og bare fortsetter, prøver vi med en litt strengere stemme. Hvis han ikke skjønner det da heller, fjerner vi tingen eller ham selv fra hele situasjonen hvis det går. Vi sier f.eks. "Vi tar gravemaskinen din bort hvis du bare kaster den." - og tar den bort neste gang han kaster den. Ofte gjør han ikke det da, han skjønner godt. Han er 2 år og 2 mnd nå.

 

Men fortsatt har vi jo de situasjonene du beskriver, med utprøving av grenser og tøye strikken... det er gjerne hvis vi er litt utydelige og ikke reagerer helt likt eller forutsigbart for ham. Hvis jeg f.eks. synes det er litt morsomt og ikke helt klarer å gripe inn med en gang, så har vi det gående en stund ja

 

Da han var 17 mnd var vi nok raskere til å rydde unna ting som han ikek fikk lov til å klå på, for å slippe å si nei hele tiden. Vi har også vært bevisste på å si lite nei til ham, da han var litt yngre sa vi heller "ikke ta den, den er mamma sin" eller "forsiktig" og lot ham utforske en del ting under tilsyn. Dette for å unngå for mye forbud og negativ oppmerksomhet, da hadde vi alle det hyggeligere i lag. Og prøver man å se det fra barnas perspektiv, er de jo bare nysgjerrige og vil bli kjent med verden rundt seg. Det er ikke for å være slemme at de stikker mobiltelefonen din i munnen, tømmer vann på gulvet eller kaster brødskiva på gulvet.