Horatio !!!

[Gjest]

Hvor er du i løypa nå?

Har du det bra??

[Gjest]

Tja, si det? Tror jeg har gått meg bort jeg. Husker ikke når tante var innom sist, men aner noen murringer i det fjerne!

Ellers har jeg det både bra og ikke bra!

Det som ikke er så bra er vel at jeg føler at løpet er kjørt, forholdet skranter og jeg er bare sliten av hele pakka.....

Håper det går langt bedre med deg ia?

[nungo]

Flott er DU er her selvom tanten din kommer og går som hun vil! Noe av det første min mamma lærte meg når jeg i hine håre dager fikk mens for første gang (det er jammen lenge siden!) var å merke av i kalenderen min de dagene jeg hadde mens. Den rutinen har blitt så innarbeidet at jeg har gjort det siden - selv når jeg gikk på pillen, hvilket egentlgi er litt tåpeligt, men det er uansett - og spesielt nå - en utrolig grei vane.

 

Men aner jeg at du er en tanke deprimert om dagen? Uf, det er ille med alle disse påkjenningene. Det slite mye mer enn man skulle tro å drive på med dette. Men det er jammen ikke let heller å ta beslutningen om å innstille prøving; kjenner faktisk ingen som har klart det. Håpet om en dag å lykkes vil nok altid være der. Håper du klare å komme "ovenpå" igjen.

 

 

[Gjest]

Men kjære horatio, det høres ikke ut som du har det helt bra om dagen nei.

Du må ikke gi opp enda! Du har jo fortsatt el og mens, og det er mange som får barn som er eldre enn deg!

Mamamimmi fortalte nettopp her om en på svenske bim som var 51!

Og det er jo maaaange år til du er det!!

Og du ønsker deg jo så veldig ett lite barn til...

 

Jeg håper i alle fall at motivasjonen din kommer tilbake og at du og mannen din får løst opp i problemene.

Og så må du huske at du også kan bruke oss for å få litt oppmuntring og støtte også. Det er lov å være fortvilet og usikker.

 

God og varm klem til deg horatio

[Agne]

Stakkars deg, Horatio, hva er det som skjer med deg da?

 

Du høres skrekkelig lei deg ut, det er ikke rettferdig altså, du som er så oppmuntrende og positiv på vegne av oss andre. Håper at du bare er "tantetrist" og at det går over etter et evt. besøk av ho. Du må for all del ikke gi opp enda, det er så skrekkelig trist å tenke på i ettertid hvis du gir opp før du må. Det er sant det som sies: så lenge det er liv er det håp. Dette må da kan omskrives til: så lenge det er el er det håp.

 

Husk det kjære horatio!

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Kjære horatio.

Til vanlig er du den som sprer om deg av energi og morsomheter her inne,som deler dine flotte dikt,tanker og innerste følelser med oss.Nå forstår jeg at du er på dypt vann for tiden,og sliter med motivasjonen.

Vi savner deg her inne horatio,og håper du kommer innom her igjen som før slik at vi kan oppmuntre deg litt,og få deg til å glemme det som er tungt og rette opp fokus igjen!

En god klem til deg!

[Gjest]

Takk kjære, søte, snille, omsorgsfulle søstre!

Jeg er glad jeg har dere. Er innom, men føler meg som litt oppbrukt akkutat nå. Jeg synes ikke jeg har det så bra i forholdet fortiden, og det gjør meg kald nedover ryggen. Skal dette gå til helvete også.....

Kanskje det bare er denne desperate prøvinga som gjør meg gal, men jeg synes mannen min er helt opphengt i jobb, tenker jobb, snakker jobb, drømmer om jobb. Og absolutt alt praktisk faller på meg siden han har så mye å gjøre. Har prøvd å stramme han opp, men han SER ikke rot, og plages vel ikke av det heller. Dessuten er han ikke en handyman som henger i stigen og beiser.

Sikkert mange som har sånne menn. Men vi har liksom helt forskjellig fokus, og det blir så ensomt. Han er ikke, eller viser ihvertfall ikke noe engasjemang over for babyprosjektet heller. Så da mister jeg helt lysta på både ham og sex. Og det blir det jo ikke unger av!

Sånn, nå fikk dere en real dose klaging fra