Trist av utroskap og kjærlighet...

[Anonym bruker]

Legger dette her siden jeg ikke har fødselsdepresjon, men gleder meg til babyen kommer. Blir bare så trist med tanke på kjærligheten noen dager, tror virkelig ikke jeg noensinne vil stole på en mann igjen etter at kjæresten forlot meg i uke 22. Faren min var kronisk utro da jeg var liten mot sine samboere, og jeg har selv opplevd at mange av kjærestene til bekjente og ikke altfor nære venninner har lagt an på meg og sagt at de har følelser for meg- uten at jeg fatter hvorfor...? Jeg har alltid bare avvist dem, men har fått vondt i hjertet på vegne av jentene og min tro på kjærligheten, og har stusset over at disse guttene oppfører seg kjærlig og omtenksomt mot dem...og har lurt på om noen av mine kjærester har gjort slik mot meg. Og så alle disse innleggene her inne hvor mennene er utro eller møter andre på nettet...skjønner ikke hvordan jeg skal klare å stole på at noen virkelig er glad i meg noengang.

 

Har hatt mye korte forhold, og har et problem med tillit- men oppfører meg ikke sjalu egentlig. Men ofte mister jeg litt av meg selv nesten, og blir innadvendt og veldig sårbar/kosete etter kort tid overfor min kjære...og blir så dumpet etter kort tid. Slo meg at jeg aldri har opplevd å høre "Jeg elsker deg" noengang- selv om jeg selv har sagt det selv en gang...og det gjør utrolig vondt å tenke på.

Det føles som om jeg er en person som det ikke går an å være forelsket i over lengre tid, og at følelsene forsvinner de blir ordentlig kjent med meg, og det gjør så utroilg vondt...

Noen som har tips til hvordan jeg skal klare å stable den følelsesmessige selvtilliten min på bena igjen?

[Hotbun]

Hei anonym

det er trist aa lese om din situasjon, at du har blitt sviktet sapass mange ganger. jeg er selv gift men har ikke tenkt aa skryte av mannen min etc. jeg har tidigere vaert i et forhold daer typen var utro og det var trist men det var noe jeg ikke fant meg i og endte derfor dette forholdet. Paa den maaten tillot jeg ikke han (exen) aa saare meg, (alt kan sefoelgelig ikke loeses paa den maaten). Ville bare si deg at det er alltid haap for at ting kan bli bedre men det er noe du selv maa ta ansvar for. Det er selfoelgelig ikke noe som er gjort over natten men jeg tror mye grunnnen til at du har opplevd aa bli sviktet er fordi du har oppvokst med dette. jeg har selv en venninne som "alltid" velger menn som er utro, ikke respekterer henne o.s.v. og riktig nok har begge hennes foreldre alltid vaert uerlige/utro mot hverandre. Saa hvis jeg kan raade deg til noe saa maa det vaere at du tenker over alle forhold fra fortid og naatid/fremtid (elskere, venner og familie) og bestemmer deg for hvor verdifull du er!! og lev dette ut, aldri sett begrensninger paa deg selv hvis du er ukomfortabel i ett forhold.Gi uttrykk for hvem du er hva du staar for og hva du verdsetter e.g. trofasthet, for med det gir du deg selv respekt og du faar respekt tilbake (hvis ikke de respekterer dette saa luker du dem ut). Hvordan skal noen andre respektere og vaere glad i deg hvis du ikke er det mot deg selv! staa paa du er en god person og mange oensker det samme som du. Husk, forhold er noe alle maa jobbe med hele tiden paa godt og vondt!