de for#%¤"&%!/?¤..... symptomene

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Har jo tatt min første doble pergokur og har IKM om 12 dager. Nå er jeg så full av hormoner og symptomer at jeg holder på å bli tussete altså! begynte med hetetokter under selve kuren samt kvalme og vondt i hodet. Etterhvert etter at kuren var ferdig fikk jeg mye smerter i magen/livmor og har (unnskyld detaljene) de siste dagene hatt utrolig mye luft i magen. Vonde pupper har jeg ahtt i en uke nå og det har blitt svære.... Og i dag så gikk jeg i oppløsning uten grunn og satt og hulket og hulket og greide ikke å forklare sambo hvorfor jeg var så trist....

En utløsende faktor var vel muligens en kompis av sambo som ringte for å fortelle at han skal bli pappa igjen. .... Klarte ikke å glede med på deres vegne akkurat da og syntes jo at detr var dumt og da. Må jo kunne glede meg på andres vegne, selv om ikke jeg selv får det til for tiden.... Ufrf, liker ikke meg selv når jeg lbir sånn, men tror kanskje det er hormonene som raser rundt i kroppen også.... Blir bare så lei av og til....

Jeg mener ikk eat dere skal synes synd på meg, men det var godt å få ut noen tanker i alle fall:

[ღLitjpia24 is hurtingღ]

Jeg skjønner deg veldig godt jeg da. Jeg har også gått på dobbel pergo kur denne pp. Jeg har bare vært ekstremt plaga med hodepine jeg da fra og med siste dagen med pergo og en uke frem. Kjempe slitsomt!

 

Jeg håper virkelig at det klaffer for deg denne pp på lik linje som jeg håper at det klaffer for meg.

 

En liten trøsteklem til deg fra meg!

[susse]

Jeg forstår deg veldig godt. Det er kjempe tøft å gå på pergo. Og alt det du beskriver er dessverre en del av det. Det kan jo selvfølgelig være en positiv grunn til dine symptomer men det kan som sagt være bare bivikninger og det gjør det få forbanna frustrerende. Jeg går ikke selv på pergo nå men har det veldig friskt i minne, og skal etterhvert på ny kur. Så den eneste trøsten jeg kan gi er at du er ikke alene om å oppleve det slik.

Det at du ikke klarer å glede deg over andres graviditet synes jeg ikke du skal trykke deg ned for. Det er helt naturlig når du står oppe i det du gjør.

Hvis det er noen trøst klarer ikke jeg det heller selvom jeg om dagen bare har mine egne hormoner.

Men det er klart at det er vondt å ikke klare å glede seg for andre for man føler seg så slem!

Men til syvende og sist vil det på en eller annen måte også bli vår tur.

Jeg krysser fingrene for deg i dagene framover og husk at her er det skuldre å gråte på selvom du er aldri så full av hormoner.

Klem

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Åh tusen takk jenter dere er søte!

Føler meg bedre nå

[Kastafiore]

Å dette høres slitsomt ut for deg, Maddemor...

Det er tøffe tider for oss når hormonene herjer og blandes med følelsene. Uff. Jeg kjenner igjen det med å bryte sammen i tårer, ja. Men etter tårene blir det ofte litt bedre! Jeg pleier å kalle det saltvannsoverkudd. Vi har jo 80% væske i kroppen, da er det jo logisk at det renner ut av øynene når det blir for mye

 

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Dere er så søte jenter:) JA det er drittøft til tider å ha det sånn, men heldigvis kan jeg le av det etter noen timer....

Men det er søren ikke lett å forklare humøret for alle og enhver uten å si hva som egentlig er grunnen. Alle vet jo ikke at vi prøver. Men mine nærmeste venner, kollegaer og familie vet det og prøver så godt de kan å ta litt hensyn til meg og ikke slenge tullebemerkninger som vipper meg av pinnen:)