Kjære Babyface...

[Gjest]

Føler med deg i sorgen. Var veldig vondt å lese det du skrev om kameraten din. Jeg vet hva du går i gjennom da jeg selv mistet broren min som var veldig ung. Jeg har ikke ord for hvor vondt det var, men jeg kan trøste deg med at med tiden så klarer man å legge det bak seg. Man vil alltid tenke på de man har mistet, men etterhvert så gjør det mindre vondt.

Sender deg en kjempe klem, ta vare på deg selv i sorgen, prat med dine nærmeste og venner om dette og del sorgen med dem, det vil hjelpe dere alle, det er ihvertfall min erfaring.

 

Uff, også syns jeg det er sååå trist at du ikke blir gravid. Håper og krysser fingrene for at den sitter ved neste eggløsning. Prøv og ikke tenk på det, vet det ikke er lett, men prøv....

 

Sender deg en STOR trøsteklem og ønsker deg lykke til vennen. :-)

 

[*Bolle-i-ovnen*<3]

tusen takk for tanker og varme ord.. det betyr så utrolig mye nå... jeg føler at jeg er på tur ut av meg selv, og det er ikke en god følelse... desverre... jeg har følelsene utenpå kroppen og ser små babyer overalt, og vet så indrelig hvor mye jeg ønsker en selv... og oppå det hele får jeg telefon om at en kamerat er borte!! huff, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette, men jeg kan ikke gi opp... jeg får bruke litt tid på og komme meg opp igjen og håpe at ting ordner seg med tiden...

[Gjest]

Stakkars deg, gråter litt her jeg, er visst rimelig følsom jeg også...

Det blir bedre men det tar tid å komme seg gjennom en sorg som dette. Det å miste noen man er glad i er vanskelig å takle og ikke minst forstå og godta, men det blir bedre etter vært, men du må ta tiden til hjelp.

Er sikkert ikke noen trøst dette her, men du skal vite at jeg føler med deg og vet hvor vondt du har det.

Ta det med ro, reis bort litt hvis du har muligheten det er godt for både kropp og sjel.

Sender deg nok en kjempe klem. Ta godt vare på deg selv. :-)

[*Bolle-i-ovnen*<3]

tusen takk, Unniirene!!

 

jeg skal huske dette, og prøve og komme meg gjennom dette... huff, har vært så mye i det siste og det sliter så at det ikke skjer noe i magen min heller... men jeg må klare dette... jeg skal klare dette...

 

stoor klem til deg også :-)

[Gjest]

Dette klarer du, vennen. :-)

 

Slapp av og ta det helt rolig, tenk på deg selv nå, det trenger du virkelig. Snakk åpent om følelsene dine med vennene dine og familien din, det er godt for dere alle, dessutten er det lettere å komme seg gjennom en sorg når man er flere som kan dele tanker og følelser. Å komme seg litt bort er også godt. Nå har du jo akurrat vært på ferie men det hadde sikkert vært bra for deg. Prøve å få tankene over på noe annet innimellom ihvertfall.

Er ikke så lett å trøste i en slik situasjon, men jeg sender deg mange varme tanker og gråter med deg. Tenker litt på brodern også og da gråter jeg enda mer...uff....

Håper inderlig du blir gravid snart, det fortjener du..eller dere...

 

Stor klem fra meg. Pass godt på deg selv og slapp av så sitter sikkert spiren snart.