Noen som har mistet 2 ganger på rad, med eller uten barn fra før?

[Langemann]

Hei,

Jeg har en SA i 98, fødte gutt i 03, tom fostersekk (MA) i 04, fødte gutt i jan 05, MA i des 05 i uke 12, fosteret var ca 10 uker og nå MA igjen i uke 10 i juni, fosteret var 8+3 (utskrapning på fredag). Jeg har altså 4 aborter, men nå 2 etter hverandre hvor jeg har sett normal vekst og hjerteaktivitet inntil 2 uker før det ble oppdaget dødt foster. Mine 2 svangerskap har forløpt helt uproblematisk og også fødslene. Jeg forstår derfor ikke hva som skjer nå..kan kroppen ha endret seg drastisk på så kort tid?? Jeg får ikke utredning da jeg ikke har hatt 3 aborter på rad (!!). Men skal til gynekolog på torsdag for å høre om han kan ta litt blodprøver og sjekke meg litt. Er det noen som har opplevd noe lignende og kan gi meg noen forklaring på dette, event mulige årsaker. Er kjempefrustrert :-(

[JordbærMathilde]

Hei Langemann!

 

Så trist å lese om alt du har vært gjennom... Og utrolig at du prøver videre. Men du kan ikke annet, det vet jeg, for jeg har også mistet fire ganger..

 

Første svangerskap forløp normalt. Neste endte i ma i uke 13. Så et normalt svangerskap. Exu. Ma i uke 11. Ma i uke 12.

 

Har tatt blodprøver, men alt er i orden... Jeg håpet nesten at de skulle finne noe... Legen på sykehuset sa at det var nok bare uflaks, bare å prøve igjen! Fantastisk, tenkte jeg...

 

Så jeg lurer også på hva som feiler denne kroppen..

 

Ønsker deg lykke til videre, håper det snart blir vår tur igjen..!

 

Klemmer fra

[jadida]

Hei Langemann

Først og fremst sender jeg deg en god klem (,") (",)

Skjønner at du er frustrert...

Jeg har mistet 2 ganger: første gang i november, i ca uke 12; da hadde nok fosteret vært dødt i rundt 3 uker tror jeg. Mistet igjen i slutten av april; var da i uke 13, men fosteret hadde vært dødt siden uke 9/10

Har også fått beskjed om at vi får utredning om det evt skulle skje igjen neste gang jeg blir gravid; de gjør ikke noe før 3. gang på rad. Har noe å gjøre med at de ikke har nok "grunnlag" har jeg fått høre.

Såvidt jeg har forstått kan en del tilfeller av MA/SA skyldes så "banale" ting som for tynne slimhinner, for tykt blod, dårlig blodomløp/-sirkulasjon - og spør du meg burde jo dette være såpass enkle ting å sjekke ut at man kunne få det etter å ha mistet bare 1 el 2 ganger.

Forstår på en måte at man ikke setter i gang med kompliserte utredninger etter bare ("bare") et par ganger, for det er jo ganske vanlig å miste, men om det kun er litt tykt blod f.eks. som gjør at man mister, så ville det jo vært greit å slippe å gå igjennom en tredje mislykket graviditet før man finner det ut - det er jo såpass enkelt å gjøre noe med!

For ditt tilfelle som har 2 vellykkede svangerskap bak deg, vet jeg ikke om det kan være andre ting. Men det er godt mulig at kroppen din kan ha endret seg - er så lite som skal til for å skape en ubalanse/endrede forhold, som gjør det vanskeligere for kroppen din å være gravid.

Håper iallfall at du slipper å miste for tredje gang - lykke til!

[Langemann]

Hei begge to,

Tusen takk for fine svar. Leit at dere også har måtte gjennomgå flere påfølgende aborter. Det tar på. Jeg har nå vært hos spesialist i fødselshjelp mm (gynekolog). Han er veldig dyktig og tok seg god tid til å høre på min historie. Stilte masse spørsmål som jeg fikk gode svar på. Han mente at jeg mest sanns bare hadde vært ekstremt uheldig, og sa at vi måtte prøve igjen. Da vil vi få god oppføging fra uke 5 med ul hver uke. Jeg tok en del blodprøver for å sjekke den almenne helstetilstanden. Jeg fikk resept på Abyl-E, dette er blodfortynnende (veldig mildt) som vil forhindre event blodpropp i morkaken. Jeg nevnte dette pga at mine aborter har skjedd etter uke 8 da morkaken tar over (først er det jo plummesekken som står for næringstilførselen). Dette kan en trygt gå på selv om man ikke har disse problemene, så han mente at det kunne jo ikke skade å prøve. Tilskudd av progresteron er ikke bevist at hjelper, men han skulle sjekke dette hormonet på blodprøver.

Jeg er glad for at jeg i hvert fall har gjort noe ift å sjekke opp litt på egen hånd, også får vi bare krysse fingrene for at det går bedre neste gang. Masse lykke til til dere også :-)

[Tredjegull]

Så godt å høre at du fikk mange svar når du var hos spesialisten. Jeg har tenkt mye på deg, og hvordan det går med deg. Håper nesten at det er dette med blodpropp i livmoren din som er tilfellet, for da her jeg veldig god erfaring med min venninne som jeg fortalte deg om tidligere. Da går det nok bra skal du se! Har du begynnt å "prøve" igjen, eller skal du vente litt?

 

Jeg håper at jeg har blitt gravid denne syklusen... Venter IKM i midten av juli, så jeg regner med at jeg kan teste om en ukes tid eller noe sånt. Så det er bare så spennende!

 

Ønsker deg iallefall lykke til videre, også må du ha en riktig god sommer. Så håper jeg at jeg snart får se et innlegg fra deg om en ny spire så fort som mulig:-)

 

Sommerklem

[Langemann]

Hei, Ett par timer etter at jeg skrev det siste innlegget fikk jeg store magesmerter. Ringte Ullevål og fikk time med en gang. Viste seg at det var rester igjen !!! Fikk beskjed om å komme igjen kl 21 samme kveld til utskrapning i løpet av kvelden. Kom inn kl 21 med sterke smerter og feber. Hadde fått infeksjon i livmoren. Ble satt på intravenøst antibiotika og fikk utskrapning kl 01. Ble liggende helt til i dag med antibiotika intravenøst. Skal tilbake neste mandag på ny kontroll. Lurer litt på hva det er med meg som er så sabla uheldig!!!!! Det eneste lyset i tunnellen var at jeg den siste dagen møtte på en veldig hyggelig lege som ikke kunne skjønne hvorfor jeg ikke skulle bli utredet og sjekkes nøyere etter alt jeg hadde opplevd. Han sjekket meg med en gang med ul for å se om de nå hadde fått ut alt. Det trodde han. I tillegg sjekket han formen på livmoren min. Alt så normalt ut. Jeg har tatt blodprøver ift koaguleringen av blodet (risiko for blodpropp) og skal ta genprøver av meg og mannen min på kontrollen neste mandag...

 

Jada, tror vi skal vente litt med å prøve igjen........føler meg helt "voldtatt" der nede. Må også gå på antiobiotika kur en uke til.

 

Ønsker deg riktig lykke til og håper du snart er gravid med et lite nurk. :-)

[Ane4barn]

Hei!

 

Tenkte jeg ville fortelle min historie. Jeg fødte først to gutter etter normale svangerskap og fødsler. Da vi ønsket oss nr. tre opplevde vi to MA i uke 13 og 15. Etter disse to abortene fikk jeg tatt en masse blodprøver, og en av dem ga positivt utslag på kardiolipin antistoffer; noe som fører til økt blodpropprisiko. Legene mente nå at de hadde funnet årsaken til abortene, men jeg skulle for sikkerhets skyld ta to kontrollprøver i løpet av et par-tre måneder. Disse prøvene var imidlertid negative, og legene konkluderte med at jeg likevel ikke hadde denne koagulasjonsfeilen og at abortene var "uflaks".

 

Da jeg så ble gravid, spurte jeg om å få tatt en ny prøve, for sikkerhets skyld - og denne var igjen positiv. Jeg ble da satt på blodfortynnende, Albyl-E 75 mg og Fragmin (sprøyter), umiddelbart. Dette svangerskapet forløp som normalt, og jeg har gjennomført enda et svangerskap etter dette på samme medisinering.

 

Det viser seg at disse stoffene som kan føre til økt blopropp-risiko kan ha mer eller mindre aktive perioder. Det kan forklare det faktum at noen svangerskap går bra, andre ikke. Det forklarer jo også det at jeg hadde noen prøver som ga positivt utslag og noen som ga negativt. Men det vil jo også si at man ikke kan utelukke koagulasjondefekter ved å få tatt en enkelt prøve. Det bør tas flere prøver innenfor et visst tidsrom.

 

Ønsker deg lykke til videre! Krysser fingrene for at det går bra neste gang :-)

[Langemann]

Hei,

Tusen takk for svar. Jeg har faktisk lest gjennom masse av innleggene bakover i tid og deriblandt lest din historie tidligere. Jeg nevnte dette med antistoffer for gynekologen jeg var hos på torsdag. Jeg har nemlig en spesiell blodplate type som gjør at jeg kan danne antistoffer mot barnets blodplater. Jeg lurte derfor på om jeg var mer utsatt for disse antistoffene i blodet. Dette kjente han ikke til (vet at alt dette er veldig ukjent), og han mente det var svært lite sanns at jeg hadde disse antistoffene i blodet når jeg hadde født to barn. Jeg refererte da til din historie som jeg hadde lest på nettet. Jeg så at han hadde notert det på en rekv til blodprøver, men vet ikke om dette ble tatt. Skal også nevne det for legen på Ullevål når jeg skal tilbake dit neste mandag. Heter prøven "kardiolipin antistoff"? Eller kommer dette frem av koagulasjonsprøven..Denne har jeg nemlig alt tatt i dag på sykeuset.

Hvor tidlig i svangerskapet ditt ble de nye prøvene tatt?

Jeg har mistet etter uke 8 de to siste gangene og det er jo da morkaken tar over for plummesekken. Jeg mistenker derfor at det kan være noe feil med den. Men det virker som legene helst vil legge det på "tilfeldighets hyllen". Orker bare ikke gå gjennom dette en gang til og jeg vil ikke gi opp ønsket om å få et barn til.

 

Tusen takk for info. Håper du er her inne litt innimellom om jeg trenger svar på noen spørsmål :-)

[Ane4barn]

Hei igjen!

 

Jeg kikker inn med jevne mellomrom, ja! Selv om det ikke er så ofte som tidligere, så jeg skal nok klare å fange opp eventuelle spørsmål du måtte ha :-)

 

Det stoffet jeg har i blodet kalles kardiolipin antistoffer, men jeg har også sett benevnelsen antikardiolipin. Og som du selv sier, så er det ikke så mange som vet så mye om det. De jeg var til kontroller i de to siste svangerskapene (når man går på blodfortynnende får man ekstra oppfølging med ultralyd for å sjekke veksten på fosteret - jeg hadde 8- 10 UL pr svangerskap), hendte det innimellom at den gynekologen jeg kom til ikke visste noen særlig om denne typen svangerskap. Til å begynne med gjorde dette meg utrygg, men jeg skulle jo kun sjekke at fosteret vokste som det skulle, og det klarte de jo uavhengig av kunnskaper om koagulasjonsdefekter :-)

 

Den prøven jeg tok i svangerskapet, ble tatt da jeg var ca fem uker på vei. Tror vi fikk svaret ca en uke etterpå. De to gangene jeg mistet, døde fosteret ca uke 8 og ca uke 10. Den gangen i uke 10 var jeg på ultralyd i tiende uke og alt var bra. Så et sprell levende foster og et hjerte som slo, og tre uker senere kunne vi konstatere at det hadde dødd like etter den ultralyden. Det var ganske tøft siden jeg hadde sett at det faktisk var liv der inne.

 

Igjen, lykke til videre, "Langemann". Håper og tror at du snart sitter med et etterlengtet nurk i armene - og bare spør, hvis det er noe du lurer på, så skal jeg svare så godt jeg kan! Reiser på ferie i morgen og blir borte en ukes tid - kikker innom når jeg har kommet hjem!