Ny kjæreste???

[Anonym bruker]

Hei! Sitter her med 3 1/2 mnd igjen av svangerskapet, er 2 mnd siden barnefaren flyttet ut. Hadde ikke da hatt følelser for han på en stund. Nå har jeg møtt en helt fantastisk gutt som jeg så gjerne skulle kalt gutten min, jeg vet at det er det jeg vil, er så forelsket i han! Han har to år igjen på skole som er veldig tøft og er forelsket i meg også, problemet er om han tør å bli sammen med meg siden jeg får unge og sånn. Ikke fordi jeg krever noe av han men fordi han da krever så mye av seg selv og ikke godtar av seg selv å ikke ta ansvar osv.. Nå er han borte på jobb i en mnd og tenker masse for han vil være 100% sikker på at han kan gjøre dette og før han vil kalle det et forhold. Er så redd for å bli såret igjen!! Han sier han er gutten min fordi han ikke vil ha noen andre enn meg, at jeg har hjertet hans. Vi snakker sammen på tlf og på nett selv om det er vanskelig fordi han er i utlandet... Han sier han savner meg så utrolig og at han ikke kan vente med å komme hjem igjen så han kan komme til meg. Jeg vil så gjerne høre han si at han er 100% sikker på at dette han vil! Han sier han er det nå, men at han er redd ting kan forandre seg, tror han bare er redd siden han ikke hade planlagt livet på denne måten. Er jo ikke bare-bare å bli sammen med en alenemor og bli reservepappa!! Skjønner hvordan han tenker veldig godt og går bare her hjemme å savner han noe vanvittig, er så glad i han og ingen annen har gjort meg så lykkelig før (det sier han om meg også)... Vil være hans!!

 

Uff... måtte bare få ut noen tanker her, hvordan tror dere det vil gå?

 

Klem fra forelsket hormontroll

[Anonym bruker]

Jeg tror at dere har gode sjanser. Han bruker tid på å tenke mye over situasjonen, og det er viktig og veldig bra at han gjør. For selv om han ikke er/blir pappa, så vil han komme til å få en utrolig stor betydning for babyen og han er tydligvis det ansvaret bevisst. Det sier meg at han er en skikkelig gutt.

 

Jeg pleier ikke signere med anonym her inne, men jeg gjør det nå fordi jeg er i en lignende situasjon.

 

Jeg har også møtt en alle tiders mann som er forelsket i meg og ser for seg en fremtid for oss tre. I mitt tilfelle er det jeg som holder litt igjen, tør ikke helt slippe meg løs, tenker veldig mye på hvordan de to barna hans kommer til å reagere når de får vite om oss, og om min tilstand. Det er jo ikke en A4-situasjon dette, å bli sammen med ei som har en baby i magen. Hadde jeg hatt en 6 mnd gammel baby, hadde kanskje tingene sett litt anderledes ut. De av vennene hans som vet det er positive til det, jeg har også møtt et par av dem. Mine venner synes også det er topp at dette har skjedd meg.

Vi har vel egentlig blitt enig om å ta ting stille og rolig, bli mer kjent og bli helt sikker på at det skal være oss. Kanskje sier vi ingenting til barna hans før jeg har født.....vi vet ikke enda.

 

Nei det er ikke enkelt å date en gravid blivende alenemor, men vi fortjener da også lykke?

 

Tipset fra meg må være å la han få den tiden han trenger til å tenke igjennom ting. Vær glad for at han ikke tar lett på det, krysser fingre for dere!

 

 

[Anonym bruker]

HI her... Ja han skal få den tiden han trenger, men han er like ille han som meg til å ta kontakt. Han hadde ikke mer strøm på mobilen så lånte et batteri av en vilt fremmed for å skrive mld til meg, kun for å fortelle at han savnet meg og er glad i meg... Han er jo så søt da! Det han tenker mest på er vel det at han må gi opp det livet han hadde tenkt ut i tankene med tanke på utdannelse, fester osv. Han har ikke noe i mot det i det hele tatt men vil bare være helt 100% sikker. Fritiden blir ikke det samme med babyen som hvis det bare hadde vært meg. Skjønner han veldig godt men tror også at han mener alt han sier, håpre bare han mener det samme når han kommer hjem igjen. Han vet jeg ikke vil han skal komme til meg igjen hvis ikke det er fordi haner sikker og han sa senest i stad at han gleder seg så til å komme hjem for da skal han komme rett til meg for å kose med meg Trooooor dette går bra, får bare ta sjangsen og heller bli såret. Jeg dør ikke av det heller...

 

Krysser fingrene for dere også, det er ikke det enkleste å bli sammen med noen med baby i magen nei. Virker som din er litt eldre enn min, han er bare 19 men voksen for alderen. Er 19 selv da... Håper dere finner ut av det, syns vi fortjener masse lykke begge to!! Skal ikke måtte sette livet på hold fordi vi er gravide!!

[Anonym bruker]

Min er eldre enn din ja, og jeg er eldre enn deg ;-) Og nei, vi skal ikke sette livet på hold selv om vi er gravide.

 

Jeg har de samme bekymringene som deg, men prøver å ikke la de få ta overhånd, jeg vet at han vil ha meg, men vi er enda tidlig i "fasen" så jeg vil at vi skal bruke masse tid på dette. Blir det oss, vil jeg måtte flytte over 500 km, han kan ikke flytte fra sin by pga ungene sine, og det er egentlig ikke noe som holder meg fast her i min by. Men selv om det ikke er noe problem å skulle flytte, så er det jo et stort skritt å ta.

Han har såpass store unger at han har kunnet leve sitt eget liv etter at han ble alene, og jeg vet at det er ting han ikke vil gi slipp på, og jeg vil heller ikke at han skal gjøre det, jeg ønsker ikke å forandre han på noe vis.

 

Helt ærlig så tror jeg det ordner seg for oss begge. Våg å ta sjansen!!

 

[Anonym bruker]

Vi er også tidlig i fasen, hvis det blir noe mer kommer vi til å bo ca 20 mil fra hverandre en goood stund for han skal gå skole og jeg blir her jeg bor så ungen kan ha samvær med faren sin. Etterhvert blir det nok jeg som flytter dit han bor, men det vil jeg uansett for kommer derfra selv egentlig og har familie og venner der.

Han har selv vært i situasjonen med alenemor, stefar og bilogisk far osv... han vet derfor hvor mye ansvar det er og hva som er viktig. Han har snakket med mamman sin (hjeeeelp) om hva ho syns og ho sa bare at det virka som jeg var veldig rett for han siden han var villig til å ta på seg det ansvaret som følger med.

 

Fikk mail av han nå i morrest, han er så god! Var fra "gutten din XXXXX" og så skreiv han under at han var gutten min for han ville ikke være noen andre sin! Men han ville ikke kalle meg kjæresten sin før han kom hjem igjen og kunne holde rundt meg... Hihi... er som en fjortis om dagen jeg, har ikke vært sånn på flere år!!

 

Jeg vil heller ikke forandre han på noen måte eller be han gi opp ting han er vant til. Men han sier selv at ha gir gjerne avkall på studentkro osv. hver uke hvis det blir noe mer med oss, er det som er så rart, jeg krever ingenting av han, er han som krever av seg selv...

[Anonym bruker]

Det er såå deilig å være fjortis om sommeren ;-)

 

Jeg snakker med og melder med min flere ganger om dagen. Var hos legen i dag, og han ringte rett etterpå for å få vite hvordan det gikk, han bryr seg virkelig og det er deilig. Han skal ha ferie fra neste uke, skal da være sammen med ungene sine i de to første og på sykkeltur med en kompis den 3 uka, blir lenge til vi sees igjen og det er litt dumt. Han sa i går at han kanskje ikke dro på tur med kompisen likevel, men jeg synes han skal gjøre det for jeg vet han har sett frem til den turen. Jeg er sykmeldt til midten av august så vi skal nok få sett hverandre.....er bare så lenge til.

 

Han har snakket med sin mor ja......det har min også, med begge foreldrene sine og broren og kompisene sine......jeg har ikke sagt noe til min familie enda, vil vente. Tror mutter får litt hetta, har vært mye styr med barnefaren og sånt, så jeg vil skåne henne en stund enda.

 

I mellomtiden nyter jeg å være forelsket og gravid.

 

 

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Ja er herlig!! Pratet med han i går kveld en time og satt å så på leiligheter på nett til han. Han fant ut at han ville ha en med to soverom sånn at lillegutt kunne få eget soverom når vi kom på besøk Han bryr seg også veldig om både meg og magen, lå å koste med magen her før han dro, da begynte jeg nesten å grine, for er ingen som har kost med magen siden jeg ble gravid og ingen andre enn meg som har kjent spark, men nå kjente han det og han bare smilte... han syns det var veldig spesielt... Er så og si ingen som vet noe om dette heller, vil ikke si noe før vi evt. er sammen... holde for oss selv ei stund!

 

Men nyter å være gravid og forelsket jeg å! Er deilig på sommeren det

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

OOPS! jaja, der var jeg avslørt gitt hihi

[Winterlady]

Hi hi, vi ønsker deg masse lykke til ihvertfall ! Godt for oss alenemødre å vite at det finnes håp og bra gutter det ute!

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Hehe... ja de finnes vel der ute, har finni en av de, hvertfall! Tror det er nok av bra gutter i verden, man må bare finne dem. og ofte er det de man minst hadde ventet. Hehe, det fant jeg ut!