Hva skal jeg gjøre? Er så sliten, men mannen min fortsetter og jobber overtid for 4 uka på rad! Bare griner og griner jeg...

[Anonym bruker]

Er så sliten at jeg vurderer alt!! Alt fra abort til det å stikke av og ringe barnevernet for å få dem til å hente ungene mine som jeg da lar være hjemme...

Jeg orker ikke!!

Jeg har to små å ta meg av.

Og nå har jeg fått vite at mannen min skal jobbe til 22 i kveld også!!! Overtid i den 4 uka på rad!!! Jeg er så sliten at jeg holder på å gi opp alt!!! Men jeg har ikke samvittigheten til og ta abort heller... Den lille lever jo der inne...

Åh, nei nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre altså... Han skjønner det ikke heller. Eller han sier at han skjønner meg. Men hvorfor tar han påseg så mye arbeid da? Han skjønner jo hvor dårlig jeg er og burde da heller prioritere det å hjelpe meg her hjemme...

Ikke svarer han på mld mine heller. Og om jeg "klager" for mye på at han jobber overtid så bare legger han på røret og orker ikke høre...

Han hører ikke på hva meg mener eller hva jeg vil.

Er det sånn det skal være?

(NÅ velger JEG og være anonym...)

[lillemus meg ;o)]

Jeg synes ikke du skal gjøre noe overilett, som du kanskje kommer til å angre på.

 

Helt ærlig synes jeg mannen din bør skjerpe seg litt, men det er jo lett for meg å si... Men dere må nok ta en alvorsprat (enda en...)! Bare prøv å vær saklig når du legger fram hvordan du føler det. Sier ikke at du ikke har vært det tidligere altså...) Men menn kan ha en tendens til å tolke våre følelser som "sutring", overdrivelser eller mas...

 

Skal han ha ferie snart? For da synes jeg du kan stikke av noen dager, og la han være hjemme alene med ansvaret. Bare si at du trenger litt ro og fred fordi du er så sliten.

 

Har du mulighet til å få noe avlastning når det gjelder de to små barna dine? Foreldre, svigerforeldre? Eventuelt kan det være at kommunen har tilbud om avlastningshjem, hos snille mennesker som er godkjent for dette og hvor barna dine kan være f.eks. en dag i uka. Syns du skal høre etter om det jeg; kanskje du kan spørre helsesøster? Helsesøstre bruker å være forståelsesfulle )

 

Lykke til! Håper du kommer gjennom, slik at han virkelig forstår, og at han vet å handle deretter!

 

Klem,

[Anonym bruker]

Han er nok lik sin far... For simpel når det gjelder og finne løsninger... Tok ikke ting så tungt...

Og ang oss jenter, så sutrer vi uansett...

Svigermor tør jeg ikke spørre, hun har akkurat mistet mannen sin og har nok med det...

Og mamma og pappa har 2 av sine andre barnebarn som fosterbarn. For broren min og svigerinna mi slet psykisk. Så dem kan jeg heller ikke spørre...

Jeg må nok ta det opp atter en gang ja... Men har er av natur en som tenker enkelt om alt, og dermed så klarer han ikke sette seg inn i min situasjon.

For å si det sånn, så har han aldri støvsugd eller no annet her hjemme i huset. For han mener det er min jobb... Så dette her burde jeg jammen klare...

[Anonym bruker]

jeg hadde ikke godtatt det.. hadde satt skoene hans ut i garasjen, og eventuelt en gjesteseng, med en lapp hvor det stod at når han kunne ta ansvar i hjemmet kunne han komme inn igjen. og hadde han ikke kunnet det så skal han nok se at resten av tingene kommer ut dit ettervært.

[lillemus meg ;o)]

Tror nok også at du må sette hardt mot hardt. Vær klar på at dette klarer du snart ikke noe mer av. Og mèn det! Du fortjener at han tar deg på alvor.

 

Klem,