Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Holder på å bli litt små tullete her jeg sitter....

De ømme brystene jeg bleier å ha under mensen vil ikke gi seg. De er forsåvidt mindre ømme enn de var under mensen men det er fortsatt slik at jeg gisper når jeg tar av bhen....

Jeg er i dag på dag 19 i syklusen. Jeg har noen andre "symptomer" også men de kan jeg forklare med andre natulige ting..

Jeg testet ca en ukes tid etter mensen men den var negativ og orker egentlig ikke tanken på å teste igjen da jeg ikke orker flere negative tester.

Lurer litt på om dette faktisk kan ha et psykisk element. At det kan ha noe med at jeg stresser mer og mer jo flere jeg vet om som prøver rundt meg...

Noen som har vært borti noe liknende?

Fortsetter under...

Hei susse!

Hvis jeg forstår deg rett så har ikke de ømme brystene 'forsvunnet' etter mensen?

I så fall har jeg opplevd det samme for et par sykluser siden, jeg begynte også å teste pga det.. men jeg slo meg til slutt til ro med at det bare var hormonene som tullet litt med meg. Hormonene lever vel bare sitt eget liv.. Men for all del, det går helt sikkert an å tenke seg til ømme bryster. Man kan jo tenke på seg alt mulig annet, så hvorfor ikke det også..?

 

(ikke for å ta håpet fra deg altså Ü)

Du har forstått meg rett :)

Og var faktisk ute etter akkurat et slikt svar som du kom med. For jeg må prøve å stole på at den negative testen + mensen sier sitt. Alt annet er jo egentlig å bare sette seg selv opp for enda en skuffelse. Og jeg har klart å finne logiske forklaringer på trøtthet, "morgenkvalme" men trengte en naturlig forklaring på brystene.

Så tusen takk!

Er vel litt ekstra stresset for tiden siden jeg vet at min svigerinde også skal starte med pergo. Og så egoistisk som jeg er har jeg fulstendig panikk for at hun nå skal klare det på første pergo kur. Jeg har jo slitt minst et år lengre enn henne og er nå livredd for at hun skal klare det.

Ikke missforstå! Jeg sammenligner ikke hvor lenge vi har prøvd her inne... og blir kjempe glad når det klaffer for andre her... Men akkurat når det kommer til de som står meg nær får jeg fulstendig panikk og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det.

Så er vel litt fortvilet for tiden....

Takk for svar

Klem

Den fortvilelsen er du ikke alene om å ha.. Jeg har helt angst for at noen av mine venninner skal bli gravide før meg. Jeg vet at vi er de første i gjengen som begynte å prøve, men for alt jeg vet kan det jo hende at noen av dem prøver nå. Det høres skikkelig egoisitsk ut, men jeg vet ikke hva jeg gjør hvis noen av dem blir gravide nå.

 

Derfor er det så herlig å ha dere her inne, for her blir jeg bare glad og ikke misunnelig når noen får det til :)

 

Håper det funker denne mnd da, for oss begge!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...