adopsjon,så egne barn.

[dollypopp *tvillinggravid*]

er det sånn at det er veldig vanskelig å få adoptere

hvis man kan få egne barn?

det ser dårlig ut for oss nå,men ting kan jo skje.

vi har uansett lyst til å adoptere,og for oss spiller det

ingen rolle hvor (evt) i rekken dette barnet kommer.

men det er vel sånn at de som vet 100% at de ikke kan

få egne barn blir prioritert først?

 

og det bør da være det samme om adoptivbarnet er eldst

eller yngst i en søskenflokk?!

 

hilsen

[Trollet73]

Tror ikke at det har noe som helst å si hvorvidt du kan få egne barn eller ei. Det er ikke slik at dem man synes mest synd på, får først.

[Sushi]

Dersom du blir gravid i adopsjonsprosessen, må adopsjonen avbrytes. Dvs. at man kan fryse innbetalte penger inntil to år. Jeg tror egen barn må være over 2 år for å få adoptere.

[Sushi]

Dvs. ikke problem å få adoptere dersom man har egne barn fra før.

[Fjusa]

Jeg kjenner et par som skal adoptere nå og har blitt godkjente. De vet ikke selv om de kan få egne barn eller ikke, men de ønsker å adoptere og går for det. Med andre ord, du kan adoptere selv om du kan produsere egne barn.

[Gjest]

Det kommer an på hvor du vil adoptere fra. Noen land krever at dere er dokumentert infertile - mens andre ikke har det som kriterie.

Fra kina er det ikke et krav, men der må man være over 30 år for å få søke.

[dollypopp *tvillinggravid*]

vi tenker på brasil.

må være 25 for å få tildelt,men kunne visst

søke nå(er 23 og 24).

[Gjest]

Hei, Dollypopp

 

Hvorvidt man får adoptere avhenger av en rekke ting: Om man er egnet, om man har stabilt samliv, om man har god helse, tilfredstillende økonomi mm. I tillegg krever noen land at man dokumenterer at man har gått gjennom utredning for barnløshet/fertilitetsutredning.

 

Jeg så et tidligere innlegg fra deg hvor du spør om noen kjenner til Inoradopt. Vi kjenner godt til dem, og er midt i adopsjonsprosessen med Inor som formidler. Vi er godt fornøyd, og venter et lite barn fra Kina til våren.

 

MVH Silave

[dollypopp *tvillinggravid*]

hei silave!

 

takk for svar.

så spennende at dere bruker dem.

vi holder på med utredning,så håper å få noen

svar snart.

men vi vil adoptere uansett,men hvis vi får egne så blir

det nok noen år frem i tid.

 

lykke til til dere!!!

skal følge med her hvordan det går med dere:-)

[Lirum]

Jeg så en vakker familie! De viste seg å være franske turister, og de hadde rett og slett en lita jente fra Afrika (hun var så vakker, helt sorte øyne og et presist og vidundelig ansikt. Jeg ble så betatt at jeg begynte å betrakte familien også!) En gutt fra asia og en jente fra et vestlig land....!? Det er umulig å si om det vestlige barnet ar biologisk eller ei, selv om jeg ofte er god på familielikhet... men det jeg kunne se var at de hørte sammen, og at likheter som ikke er biologiske var tydelige og gode og liksom omsluttet dem. De har gjort litt ut av det kan man si, de var så SYNLIGE og så STOLTE!

 

Jeg har fått egne, men en lang stund så det ikke ut som om det skulle bli sånn - så jeg rakk og tenke mye og lenge over adopsjon. Og på en måte skulle jeg ønske at det også kunne ha blitt til. Savner fortsettelsen. Jeg er litt sånn magi-poetisk anlagt og jeg husker at da jeg ble klar over ønsket mitt om adopsjon, tenkte jeg at dette ønsket er forpliktende. Det har allerede startet de bevegelser som skal bli til et liv et sted langt langt borte......

[G.I.H]

Hei...

 

Eg hadde 3 gutter og 1 jente då eg adopterte 1 jente ifrå Guatemala, i mitt forrige ekteskap. I mitt nåværende ekteskap tok eg til meg ei fosterdatter, og etter det har eg født 2 gutter. Fungerer veldig fint her i familien at det adopterte barnet og fosterbarnet er i midten av søskenflokken. Det er berre nokon få land som krev sterilitet for å få adoptera. Lykke til videre...

[Ylva69]

Jeg har tre herlige egenfødte barn. To fra før, og en liten i mitt nye ekteskap. Det er min mann sitt første egne barn.

Jeg er 37 år, og føler helt klart at tre svangerskap holder for min kropp.

I perioder tenker jeg mye på adopsjon. Leser alt jeg kommer over om temaet.

Så kommer det dager da ett-åringen min er feks sjuk på fjerde dagen, og jeg tenker "vil jeg egentlig dette".

Jeg er 100% sikker på at jeg VIL, egentlig. Vi er ressurs sterke og er glad i livet med unger :-)

 

Så kjenner jeg meg igjen i det Lirum skriver. Nå har jeg tenkt så på dette, at det nesten forpliker. Et sted i feks Etiopia går ei nylig gravid jente, som fortviler over graviditeten. Kanskje er det hennes barn vi skal gjøre til vårt, og gi en kjærlighetsfull oppvekst i et av verdens rikeste land (på penger)?

Ja, slik kan man altså tenke på en lørdags kveld :-))