Ukontrollerte følelser..

[Anonym bruker]

Noen andre som sliter med hormonene? Jeg er jo ganske følsom i utgangspunktet, men nå går det over alle støvleskaft. Griner bare jeg ikke rekker bussen. Og såg exkona til mannen min i dag, og fikk tusen idiotiske tanker i hodet om hvor perfekt dette menneske er, og hvor håpløs jeg er. Og dårlig samvittighet for absolutt alt. Kan ikke se en eldre dame med gåstol uten å få tårer i øynene..Blir bare verre og verre dette..Kjipe greier asså..

[vims-74]

Ja, jeg sliter som pokker, men jeg tror det går bedre nå! Har iallefall vært verre, og det er forferdelig slitsomt. Om det er noe trøst, så skal visstnok hormomer stabilisere seg utover mot 3 trimester.. Du har iallefall min fulle sympati!

[selfangerkjerringa]

17. mai var et mareritt for meg... grein hele tida... gledestårer riktignok... grepet av høytidssteming og hormoner så grein jeg når jeg så veteranene i toget, da jeg så reportasje om et korps for psykisk utviklingshemmede, grein da jeg så lillejenta mi i bunad, da mannen min kjøpte sallakris til meg, da jeg så ut gjennom vinduet på trikken hvor vakker byen var... .

 

ja og sånn går no dagan... gravide burde egentlig nektes å se visse filmer. Jeg så A.I. her om dagen og sippa gjennom hele sjiten. Sikkert ikke så trist egentlig, men i min nåværende tilstand var det helt utrooooolig trist......

[3småskatter:0)]

Heisann:0)

Jeg kjenner meg veldig godt igjen med alle disse hormonene...Det er ikke så lett alltid syntes jeg.

Det som er mitt hovedproblem er at jeg er så enormt irritabel av meg for tiden og føler meg så udugelig innimellom.Det skal heller ikke mye til før jeg tar til tårene p.g.a noe som jeg vanlighvis ikke ville reagert på.

Har lite overskudd og nå i varmen blir jeg helt utmatta og sliten av hver minste bevegelse.Det er ikke alltid like lett når jeg har ei jente på tre år som krever sitt....

Trøster meg med at dette heldighvis er en overgang som går over etterhvert men uansett så er det ikke alltid lett med disse hormonene....

 

Hilsen lykkelig mamma som blir mamma igjen:0)

 

[*1D*]

Griner gjerne bare fordi jeg gikk over veien litt fort jeg altså.....

 

Men når det virkelig er noe man skulle grenet for så skjer ikkeno....

 

I går skulle jeg fra Gøtborg og hjem til Trondheim.... Toget var mer enn 3 t forsinket og jeg kunne dermed risikere å ikke rekke flyet mitt (siste fly fra Olso)...i tillegg her jeg bl og det var ikke aircondison i toget og på toppen fikk ejeg ikke tak i mannen min...........

 

DA kommer det en gal mann og begynner å rope til meg at jeg er egoistisk og alt mulig stygt fordi jeg flyttet kofferten hans litt, så den ikke sto rett forran togdøra, så jeg kunne komme meg fort ut når toget stoppet siden jeg hadde 4 min til flytoget mitt gikk på andre siden av oslo s.... Går ikke like fort med bl lissom....

 

Jeg KLIKKA!!!!!!!!!

Jeg BRØLTE og GREIN (med tårer, snørr, hulk og hikst) som en gal!!!!!!!!!!!!!!!!!......

Mannen gikk litt unna, men presset seg forbi meg på vei ut fordet...

Hadde glatt kunna dratt til han jeg altså!!! Tror ikke jeg har vært så sint på veldig mange år!!!!!!!!

[Grigri m/3 gutter]

Det går opp og ned ja. Fikk et lite sammenbrudd når jeg fant ut at marsvinet hadde spist av en hengeplante. "Hva slags mor skal jeg bli når jeg ikke klarer å ha planter engang buhuuu" +snørr og alt. Huff. Må le av meg selv etterpå da