hvorfor er jeg så sliten??

[Anonym bruker]

Jeg er i uke 20 og i går var jeg i helt fin form, litt forsjøla og vondt i halsen men ellers fin.

Så våkner jeg opp i dag og går ned trappa og puster og pester som om jeg skulle løpt en mil. Det føles fktisk ut som jeg har løpt en mil vær gang jeg går mer en 2 meter. Hjerte slår som bare det.

Er det noen andre som har det sånn?

Er det noen som vet grunnen?

Har aldri hatt det sånn før jeg.

[Anonym bruker]

Ingen som vet?

[_svana_]

Jeg har ikke hatt den sånn selv, men jeg tror ikke det unormalt. Synes å huske at jeg har lest at pulsen øker med omlag 10% når man er gravid, og at blodvolumet øker med 1/3. Ikke rart man blir sliten da!

[Klara77]

Jeg er i uke 24 og er langt unna mitt vanlige energinivå. Blir fort sliten og må hvile, føler meg som en gammel dame! Og pulsen fyker i været for ingenting. Tror det er ganske vanlig. Dessuten får jo alle gravide høyere puls, opptil 20 slag mer i minuttet i hvilepuls har jeg hørt!

 

Tror ikke vi kan gjøre annet enn å lytte til kroppen og sette ned tempoet litt. Og selvfølgelig sørge for å få litt mosjon, selvom det kanskje ikke blir av samme kaliber som vi er vant til.

[Anonym bruker]

Blodvolumet øker til nesten dobbelt væske, det er litt å drasse på! :)Samtidig har du alle disse hormonene som svirrer rundt:)

[cth77]

Jeg har det på samme måte, veldig slitsomt er 15.3 uker på vei. Jeg er velig tett i nesen, og har vondt i halsen. Puster og peser bare jeg sitter i ro også, og når jeg beveger meg er det ennå værre. Slik som jeg puster og peser skulle man tro jeg var dags ventende. off ja håper det blir bedre.

[OktoberTussi]

Er det noen her som vet hva "normal" hvilepuls er? Eller om pulsen har sammenheng med høyt eller lavt blodtrykk?

 

Jeg er veldig slapp og blir fort sliten nå. (26+4) Tror det kan ha sammenheng med at blodtrykket mitt har begynt å gå nedover. Men jeg synes også at det har blitt mye tynre å puste. Får liksom ikke inn nok oksygen ved hvert pust.

[Gjest]

Jeg er i uke 16 og i går fant jeg dagboka jeg skrev under mitt forrige svangerskap for drøye seks år siden. I jula, da var jeg ca 4 mnd. på vei, hadde jeg skrevet at jeg ble anpusten av å gå rundt juletreet...

Jeg kjenner meg igjen i det du skreiver. Ikke greier jeg heller å se noen sammenheng på hvorfor jeg er mer sliten noen dager enn andre. De fleste dagene er nå greie, men innimellom har jeg dager der jeg stadig må sette meg ned ev. legge meg litt for å hvile. Sammenligningen med ei gammel dame har streifet meg mer enn en gang. Blir nesten litt flau overfor mannen min, fordet ligner ikke meg i det hele tatt. Til vanlig er jeg proppfull av energi, mens nå føler jeg meg innimellom nesten skrøpelig...

[jente+jente]

Generelt er jeg i god form, trener fremdeles regelmessig (lavere nivaa enn ellers)men blir fortere sliten enn normalt. I dag voknet jeg kjempe sliten. Svimmel og troett! Har besoek av venner, alle er dratt til svoemmebassenget, untatt jeg som valgte aa bli igjen hjemme for aa slappe av.

Formen gaar litt opp og ned. Noen dager merker jeg ikke at jeg er gravid, mens andre dager (som i dag) sliter jeg meg gjennom dagen. Er i uke 24.

 

[Gjest]

Kjenner meg veldig godt igjen... Fikk ikke skrytt nok av hvor flott form jeg var i, lett og god i kroppen, så plutselig for fire uker siden, *poff* så var det som om noen skrudde av bryteren... Eier ikke ork, ble helt matt av å gå tre trappetrinn fra verrandaen og inn... Ble sykmeldt etpar uker for å hente meg inn igjen, og begynte i 80% jobb igjen og gjort det i to uker, nå er det "like ille" igjen, og jeg har fått ny legetime i morra. Knela på jobben i dag, bare grein og blei sendt hjem... føler meg litt teit da... når jeg vet de andre jobber og sliter for å få dagen i hop, og jeg bare griner og går hjem, men, men... det er jo bare noen måneder... etter permosjonen er jeg megselv igjen og kan stå på med full propell og futt som jeg har pleid før jeg fikk hybelboer.

 

Tror det er veldig forskjellig hvordan folk tenker om aktivitetsnivgået under et svangerskap, noen er veldig "å... da jeg var gravid så jogget jeg hver morgen og var aldri sliten, jeg jobbet til jeg fødte, og da jeg var litt kvalm tok jeg bare med en pose i lomma på joggeturen".... mens andre føler at det er velidg slitsomt og i varierende grad velger å lytet til kroppen sin. Jeg har nå bestemt meg for å ta vare på meg selv, jeg vet jeg kommer sterkt tilbake i arbeidslivet etter babytiden, og trøster meg med at det blir mange gode arbeidsår, så da kan jeg bremse litt nå og gi babyen i maven gode vilkår, og komme uthvilt og ikke utslitt til fødsel.

 

Klem og lykke til alle sammen, uansett hva der orker eller ikke