Dårlig dag...

[Serial mom]

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette,men må bare lufte tankene litt..

 

Tuslet meg en tur ned i byen idag,og overalt fans det gravide jenter, jenter og par med barnevogn,småbarnsmødre med mage,babyklesbutikker,babyutstyr osv. osv.. Blir så utrolig lei meg,føler meg så udugelig,så utilstrekkelig som ikke klarer å få til det mest naturlige i verden. Ønsker oss så veldig en baby,men ingenting skjer,måned etter måned.. Stadig fler av vennene våre blir gravide og får barn,og hver gang jeg får høre de gode nyhetene så gråter jeg. Hele tiden får vi spørsmålet: "skal ikke dere få barn snart da?" Svarer selvsagt alltid "vi får se,kanskje til neste år.." Vel,det er neste år nå,og det har det vært ganske lenge. Skjønner ikke hvorfor det må være så urettferdig,hvorfor blir noen gravide så lett som bare det,mens andre må gå måned etter måned,vente spent på resultatet av prøveperioden og alltid bli skuffa den dagen kroppen sier fra at her er det definitivt ikke noe baby på gang..?

 

Mulig jeg bare er sytete og nærtagen for tida,men jeg er så lei av å gråte meg i søvn hver eneste natt,alltid kjenne en klump i halsen og føle at tårene presser på hver gang jeg ser noe som påminner meg om det jeg ønsker meg mest av alt i hele verden,men ikke klarer å få til. Iblandt tenker jeg at jeg bare vil ta livet av meg,at kanskje mannen min etterhvert kommer over sorgen og møter en annen jente,en jente som kan gi han det største mirakelet man kan oppleve i livet,noe jeg tydeligvis ikke er i stand til.

 

Beklager dette,overdriver nok veldig her,men er bare slik jeg føler det for tiden. Går vel over..

[melkekua™]

Sånn skal du ikke føle deg i det hele tatt! Og sånn må du ikke tenke! Du er for verdifull til det ) Nå vet ikke jeg hvor lenge dere har prøvet eller hvordan historie dere har, men mener du må bare se positivt på det! Jeg skjønner det kan være sårt når noen spør om når dere få barn ..... men hva med å si til de neste gang at dere rett og slett ikke får det til! Vet det er lett for meg å si, men da vil kanskje dere slappe mere av og andre folk vil skjønne hvordan dere har det. I alle fall så er det sikkert godt å få det ut her inne ;o) Det har du all lov til! Sender deg en kjempestor trøsteklem!

[scubagirl med scubababy]

Hei Elli-karamelli

 

Tenker ofte det samme som deg... Hvorfor kan ikke vi komme i hyggelige omstendigheter også...

 

Selv har jeg vært igjennom en spontanabort, så jeg VET at kroppen kan bli gravid... Men så kommer spørsmålet igjen... HVORFOR SKJER DET IKKE NOE?

 

Selv sier jeg at jeg nå er i 7 pp, det fordi det er først nå jeg har begynt å tempe og ta el-tester. Tidligere har det nok aldri klaffet med sex til riktig tid.

 

Stå på... Vi er flere i samme situasjon..

 

Klem fra...

[Dodlimammatil2]

Hei på deg, forstår at det er vanskelig, og alle som spør vet ikke hvor vondt og irriterende det er når de maser sånn....det eneste vi kan gjøre er å smøre oss med tålmodighet (som om det er lett!) og håpe på at vi er heldige en gang... Masse lykke til hvertfall, husk at du er verdifull, og akkurat INGEN er som du

 

 

 

 

 

klem

[Knøttet ble juli-baby]

Hei, elli-karamelli!

 

Jeg skjønner godt hva du tenker, du er ikke den eneste! Urettferdig at noen blir gravide bare de ser på mannen sin, mens andre må prøve og prøve og prøve...

 

For min del har jeg bestemt meg for at de neste par årene er ventetid på å få adoptere. Blir jeg gravid i mellomtiden så er det flott, men ellers bruker jeg opp tiden som må gå før jeg får lov å adoptere. Det stopper ikke helt suget etter å bli gravid, men det gjør at jeg ikke blir gal i ventetiden. Jeg vet at på en eller annen måte så kommer jeg til å få barn, enten fra magen eller fra et annet land. Det gjør det lettere på en måte. Mange blir også gravide i det de bestemmer seg for å gå for adopsjon. Det er som om kroppen slapper av litt, og da går det. Lykke til, uansett hva du velger!

[Enitsirk79]

Åh takk for at det er flere som meg... tenkte jeg når jeg leste dette.

 

Dagen i dag har vært - tja akkurat som din. Grusomt. Jeg blir i dårlig humør av å gå sånn å være lei meg for at jeg ikke blir gravid. Og det dårlige humøret går utover alle.

Var å shoppa med mamma i dag og holdt på å begynne å grine når hun begynnte å kikke på babytøy, jeg ville bare vekk derifra.

 

Det er mye værre å være barnløs nå om sommeren for da synes magene ekstra godt. Har dere prøvd lenge?

 

 

[Heihvordetgår]

Har ikke så mye annet enn å tilföye, enn jeg og. Men jeg vet til forskjell fra deg at jeg kan bli gravid, men fostrene mine vil bare ikke vokse seg og bli store. Det er veldig sårt å se alle rundt seg med struttende mager eller trillende på barnevogner. Men jeg pröver nå å se annerledes på det. Nå er det nemlig bare 6 dager til jeg SKAL bli gravid, for da skal jeg nemlig ha EL, i henhold til babyeverden, men spörs om kroppen har skjönt bestillingen min etter SA i forrige helg. Det er jo en glede å glede seg til at man blir gravid, uansett hvor dumt det höres ut. Og hvis bare gubben får ut fingeren og frier snart, så er mitt alternativ adopsjon. Det viktigste er jo ikke måten barnet kommer til verden, men resultatet?

[Serial mom]

Takk for støttende meldinger, jenter. Vel,adopsjon er ikke noe alternativ for oss,vi ønsker oss egne barn,går ikke det blir det nok bare oss to og en hel haug med hunder:-)

 

Vi startet prøvingen i mars ifjor,jeg ble gravid i april og mistet i mai. Fortsatte et par-tre måneder uten at noe skjedde,så hadde vi et opphold(hoppet av i svingen i "usikre" perioder) på noen måneder siden vi skulle ut å reise. De siste 7 månedene har vi vært klare for å teste positivt,men..

 

Det ordner seg vel til slutt.