noen som har blitt gravid med angrepillen??

[Anonym bruker]

Det har jeg:( trodde den pillen var sikker så det holdt....

Har et barn på 6 å et på 5 mnd..så dette var ikke i planen,er dessuten alene med barna..

Jeg går å tenker på hvorfor i all verden jeg kunne være så dum!!trodde den var så sikker den pillen..Den som er far til barnet er han som jeg har barnet på 5 mnd sammen med..Jeg har fått time til abort,men vet rett å slett ikke om jeg makter det..Til dere som har tatt abort(medisinsk)..hva gjøres på sykehuset?Jeg har skrekken for alt....

[Anonym bruker]

Ja det er flere!!! Har hatt mistanke par uker, men trodde også at den var sikker. Bruker egentlig p-piller, men var ikke så flink å ta de , og kjøpte en angrepille for å være på den sikre siden! Men den skal jeg aldri stole på igjen nei, tror det må bli spiral for min den neste gang. Bestilt time til legen og er sikker at det blir abort.

Ser du har skrevet innleget ditt ei stund siden , hvordan går det med deg. Har du tatt abort eller ombestemte du deg.

[Anonym bruker]

hva gjøres på sykehuset ved provosert abort (min erfaring):

 

Det er hele tre år siden jeg foretok en provosert abort ved sykehuset i uke 12.. Grunnen til at jeg tok abort så sent var at jeg ikke fant det ut før i uke 10.

 

etter konsultasjon ved sykehuset hvor de foretok ultralyd vaginalt ved å stikke et redskap i skjeden, fikk jeg time for selve inngrepet.

 

inngrepsdagen: må møte opp med tom mage: hadde ikke spist eller drukket før dagen før. På sykehuset om morgenen (9-tiden) ble jeg møtt av verdens mest koselige sykepleiere som tok godt vare på meg: beroligende ord og ømme kjærtegn på kinnet mens jeg ventet på å komme inn. Så ble jeg kjørt i sykehussenga mot operasjonssalen og gitt drypp gjennom nål i hånden. Før jeg ble lagt i en seng lik gynekolgi-benken (men mer behagelig og solid), et helt team var tilstede (noe som var betryggende) og jeg ble gitt en maske med narkosen som jeg skulle innhalere og telle tilbake fra 100.

100, 99, 98.. så var jeg borte...

 

Da jeg våknet til fra narkosen følte jeg meg helt ok, ble ikke syk som jeg hadde forventet.. Deretter hvilte jeg meg en liten time og fikk mat

og saft. Deretter hadde jeg en kort samtale med en sykepleier(?) om hvordan formen var og ga meg råd for de nærmeste dagene og ukene ang blødninger. Siden jeg ikke hadde noen som kunne hente meg (anbefales hvis du har anledning!!! siden man er litt "borte vekk"), gikk jeg hjem rundt kl14. Var t.o.m innom butikken, det var kanskje ikke så lurt.. men jeg kom meg i hvert fall hjem og la meg til å sove alene..

Alt gikk bra med meg, ingen komplikajsoner eller smerter etter på.. Men jeg angrer på at jeg skulle gjøre alt selv, det var ensomt å ligge der i sengen med tankene.. husk at det gjør jo vondt (psykisk) å være fornuftig noen ganger.

 

Derfor er mitt råd for deg dersom du velger å gjennomføre en abort:

ikke vær alene om saken, snakk med noen du føler har forståelse for ditt valg og situasjon. Det er lov å være lei seg, men av og til har man ikke andre valg der og da.. Og ikke minst ha en person som du stoler og er glad i til å passe på deg etter inngrepet. En som kan hente deg og sitte ved deg når du sover ut når du kommer hjemme.

 

Uansett hva du bestemmer deg for: lykke til!

 

I dag sitter jeg tilbake med en visshet om at jeg vokste med min avgjørelse. Det var det som var riktig på den tiden, selv om jeg må innrømme det ikke bare har vært enkelt i ettertid. Man tenker jo på barnet man kunne ha hatt. I dag har jeg et år igjen av mine masterstudier, og om en uke har jeg termin for mitt "første" barn.. noe jeg gleder meg veldig til og er klar for å gi et trygt og lykkelig liv..