Far er livredd

[Anonym bruker]

jeg vet at dette kanskje ikke hører til her, men jeg er i 2 trimester, og tror det kanskje kan være andre i samme situasjon...

 

Vi er snart 4 mnd på vei, men vi snakker en del om framtid, samboer og jeg. Og her er problemet. Han vil ikke være der når jeg føder! Han sier at han blir med til sykehuset, men at han vil sitte utenfor og vente. Han syns nyfødte barn er stygge, akkuratt når de kommer ut... de er jo helt hvite og blodige... Og han vil ikke se meg der nede heller når det hele foregår... Han var ikke så gira på å få barn i begynnelsen, men fikk overtalt han. Nå sier han at han gleder seg veldig, men han nekter å være med på fødselen. Dette sårer meg veldig! Jeg vil ikke være der alene! Moren min har sagt hun kan bli med meg, men det er ikke det samme!!! Er det noen andre i samme båt? Hva bør jeg gjøre? Er det normalt at menn oppfører seg sånn?

 

Hilsen fortvilet

[DiddiDaddi]

Jeg er nok ikke i samme situasjon, men vil komme med et innspill likevel. Jeg leser nemlig i Gro Nylander sin bok " På vei" nå, og der står det noe om akkurat denne problematikken. Er visst ikke så uvanlig at noen fedre har helt angst for selve fødselen, og da kommer de til å være til lite hjelp, og kanskje vil det skape problemer i ettertid at mannen ble tvunget med på det. Hun sier at da er det kanskje bedre at en annen person en stoler på og får hjelp av blir med, f.eks mammaen din. Kanskje blir det annerledes når det nærmer seg, at han får lyst likevel når han ikke føler presset på seg? Kanskje han kunne blitt med på en kontroll hos jordmor for å snakke om dette? Håper det ordner seg til det beste for deg!! Lykke til ) Klem

[Iselin79 og 2 nydelige]

Jeg skjønner både deg og han jeg... Man vil jo selvfølgelig ha samboer med seg inn som støtte og en hånd å holde i når man ligger der å har det vondt. Og han kan jo stå oppe ved hodet ditt da, han må jo ikke stå der nede å se liksom.. Det skal IKKE min samboer få lov til heller. Nei, han får holde seg oppe ved hodet.

Men jeg har sagt til han at OM han vil skal han få vente utenfor, men vil jo helst at han skal være med. Han skal få valget, min samboer altså..

Har lest så mange innlegg der mannen har vært så fortvila fordi han ikke klarer å se kjæresten ha det så vondt å vite at det ikke er noe en kan gjøre med det. Og at de faktisk har gått ut på gangen for å gråte..

Nei, det er ikke lett, men du må jo prøve å overtale han litt da. Kan jo be om at de vasker babyen og sånn før du får den på magen..

[Gjest]

Der kom Stinemor med i forkjøpet. Sitter med boka forran meg og skulle akkurat til å svare det samme. :-)

 

Jeg er i helt motsatt situasjon som deg. Samboeren min vil se ALT. Han vil ikke gå glipp av noe.

 

Ønsker deg og din mann lykke til! Det ordner seg på en eller annen måte.

 

Klem fra

[rakrias]

Hei.

Jeg har en venninne som har vært oppe i samme situasjon som deg. Hun var i kontakt med psykolog for å snakke om saken, ettersom dette i sterk grad også berørte henne. Hun fikk beskjed om ikke å presse mannen til å være med på fødselen, dersom han ikke ville. Det kan være mange ting som gjør at han velger å avstå fra selve fødselen, noe som igjen kunne virke sårende på henne. Dette rådet fulgt hun. Det kan være redsel forbundet med noe av det som skjer under fødselen, men som han ikke ønsker å dele med noen. Dette måtte respekteres, uansett hvor tøft det var for henne. Hun nevnte knapt fødselen med ett ord ovenfor mannen etter dette. Venninnen min gjorde følgende, hun fikk avtalt med søsteren om å være med på fødselen mens mannen skulle sitte ute på gangen å vente. Men etterhvert som tiden drøyde før det skjedde noe, dristet mannen seg inn for å ta en titt og endte med å delta på fødselen likevel. Antakelig var skrekksenariet han hadde skapt i hodet sitt om fødselen ikke i samsvar med virkeligheten. Nå venter de nr. 2 og det er ikke snakk om at han skal sitte ute på gangen mens det hele pågår på naborommet.

[hamster1, nydelig jente 28.10]

Ta kontakt med sykehuset der du skal føde, dere kan få samtale med jordmor, omisning og snakke litt om fødselen generelt.. (dette får de fleste ca. 1-2 måneder før fødselen, men her kan det kanskje være lurt å starte litt tidligere). Å se der nede mens ungen komemr ut er jo ikke noe poeng, mange som ikke vil det... Og ikke tror jeg at jeg ville at min samboer skal det heller.

 

Lykek til :-)

[selfangerkjerringa]

Jeg syns faktisk du skal respektere pappan sin holdning her. Jeg og mannen min snakket en del om dette foran forrige fødsel - og denne gangen forøvrig - og vi har blitt enige om at det at han deltok på fødselen skulle være HANS valg, ikke mitt. Han kan være nøyaktig like glad i både deg og knøttet selv om han ikke vil se at det kommer ut av deg! Dette kan være en enormt skremmende opplevelse for de stakkars mannfolka, og jeg syns det blir feil å tvinge dem til det. Det at han vil være med på sykehuset syns jeg er kjempeflott faktisk! Da deltar han jo på en måte også Jeg syns det var minst like viktig at mannen min var der rett etterpå, og i den skumle "slusinga" mellom fødsel og barsel-avdeling. Og ikke minst de dagene på sykehuset!!!

 

Mitt råd til deg er å gi ham denne muligheten til å velge bort akkurat selve fødslen. Han vil jo være i umiddelbar nærhet, så du vet han er der. Det du bør undersøke nærmere er dette med "doula". Det er relativt vanlig i en del andre kulturer har jeg skjønt, å ha med seg en person under fødselen som har som jobb å støtte og motivere den fødende, og hjelpe henne å holde fokus. Dette trenger ikke være en i nærmeste familie, kanskje ei venninne, men det viktigste er at doulaens rolle er avklart på forhånd. Hvis det blir mamman din så gå gjennom ting med henne i god tid før fødselen, skriv gjerne ned hva du ønsker av henne, og hva du forventer av fødselen. Hva med å ha et felles møte med jordmor

 

Lykke til!!! Dette går nok helt fint

[Gutt, jente og ?]

Jeg er ikke i samme båt som deg, men jeg skjønner du blir veldig lei deg. Jeg hadde blitt kjempe skuffet om samboeren min ikke hadde ønsket å bli med!! Du spør om det er vanlig at menn oppfører seg slik, og det vet jeg ikke, om det er en manneting eller ikke. Men jeg vet at både faren min og broren min (26 år) synes akkurat det samme som samboeren din. Moren min gikk gjennom tre fødsler alene, og broren min sier at dersom han og samboeren hans skal få barn, skal han IKKE være med på noe fødsel. Vi er alle forskjellige, noen ting kan bare ikke forandres på, uansett. Håper for din del at blir med deg, og kanskje når fødselen nærmerer seg at han ombestemmer seg.

 

Lykke til!

[Hanne og jentungen]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg hadde reagert egentlig, men jeg har sagt klart i fra til samboeren min at det er HANS valg. Han må bare bestemme seg i relativt god tid i forveien, eller det vil si ombestemme seg. Jeg vil jo helst ha tid til å finne andre alternativer viss han bestemmer seg for at han ikke orker.

 

Kankskje det hjelper om dere prater sammen om hvorfor han ikke vil og hvilke deler av det han ikke vil være med på. Pappaene må jo ikke se alle blodige detaljer med klipping og sprekking. I tillegg kan han jo være der for deg frem de siste pressriene for så å vente på gangen til babyen er stelt:)

 

Dere finner nok en løsning:)

[Snupidupi]

Da jeg var gravid sist, ville ikke samboern min være med sa han... jeg fikk overtalt han til å være med... sa at visst han syns det ble ekkelt kunne han bare gå ut... Når alt kom til alt kom han 15 min før frøkna var ute og satt i en stol i ei kråg inne på fødestua... syns det var fint, for det var godt å ha ham å se på mellom riene... var liksom litt avslappende... det som var det viktigste for meg var at han var der når vi fikk frøkna opp til oss.... Nå var det litt kjipt for jordmora maste sånn på han om å klippe navlestrengen, noe vi på forhånd var enig om at han ikke trengte å gjøre... da hun forsto at ikke han ville begynnte hun å mase på meg... sa bare at hun fikk se til å klippe den sjøl...

 

Du kan si at når det er ditt eget barn er de mye finere når de kommer ut en du kan forestille deg... det er både jeg og samboern min enige i...

 

Prøv med litt lett overtaling, men ikke press han, da blir det nok bare værre...

 

Lykke til....

[Gjest]

Da jeg fødte sist ville ikke sambo være med.Og jeg syns det var helt ok.Jeg hadde mer enn nok med meg selv der jeg lå,og ville heller ikke at han skulle se meg i den tilstanden.

 

Jeg har full forståelse for at han ikke vil være med,og hadde forlangt at han skulle hatt samme forståelse for meg hvis jeg ikke ville ha han med selv om han ville.

 

Nå venter vi nr 2,og han vil ikke være med på selve fødselen denne gangen heller,og det er helt greit,det respekterer jeg.

Han skal være der helt til bebin vil ut.Da går han ut,også kommer han inn igjen så fort bebisen er ute.