Når farmor er mer engasjert i..

[Anonym bruker]

noen barnebarn. Er litt oppgitt over at farmor bare prater om sine andre barnebarn når hun en sjelden gang besøker oss og gutten vår. Får aldri skryt om han, får bare høre en masse om alle dem andre. Når familien er samlet er de samme barnebarna i fokus. Holder gutten vår når vi gir ham til henne men har sjelden noe positivt å si. Kan også nevne at hun har kallenavn på resten av gjengen utenom vår gutt. Blir litt sår og rådvill. Prøver å si at hun er velkommen på besøk slik at hun skal bli godt kjent med mini, men ser henne sjelden. Når hun da kommer sier hun at "farmor må se deg oftere, du må jo ikke bli redd farmor!, og får det på en merkelig måte til å føles som at hun ikke kjenner seg velkommen".

Kan legge til at hun er en aktiv barnevakt på andre kanter. Vi bruker derimot sjelden barnevakt da vi fremdeles synest det er litt tidlig. Mini er 3 mnd.

 

Noen som har det på samme måte?

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de andre barnebarna? Hvis de er eldre er det i så fall ikke rart hun har et bedre forhold til dem, når hun blir mer kjent med hver enkelt etterhvert.

 

Kanskje hun rett og slett føler seg litt distansert til de aller minste. Eller er hun "mormor" for de andre barnebarna men "farmor" for din? Det var ihvertfall sånn i mitt tilfelle. Farmor hadde bedre kontakt med sine døtre og barna deres igjen.

[Anonym bruker]

har det ikke på samme måte her, men min farmor var mer engasjert i noen barnebarn enn andre, til og med søsken kunne hun gjøre forskjell på.

 

ble sårt når vi ble eldre og skjønte mer av det.

[Anonym bruker]

Hun har et som er eldre og et på samme alder som vår gutt. Så de to minste er like gamle. Er farmor for alle.

 

Er med på tanken din da. Mormor har mye bedre kontakt med gutten vår, selv om hun har 11 barnebarn ;o) Så der får vi heldigvis mye positiv påfyll )

[Anonym bruker]

Forstår jeg godt anonym!

Kjenner at jeg synest at dette begynner å bli sårt også :o/

[Anonym bruker]

Har IKKE det problemet mellom mormor og min sønn-sønnen min betyr alt for min mamma!

 

Derimot har jeg opplevd det selv,jeg hadde en farmor (som nå er borte) som var sånn med meg.Hun snakket alltid om mine kusiner og fettere,hva de gjorde og hvor flinke de var på skolen.(jeg var selv ikke så værst på skolen,men fikk aldri høre det)Hun forselsbehandlet oss også,de fikk alltid mer penger av henne til bursdag o.l, når vi fikk leker og sånn fikk jeg alltid den "styggeste" leken(den som ikke var så populær)

Pappa sier i ettertid at han aldri så det og at farmor var like glad i oss alle,men som man vet så er det skjeldent barn glemmer noe-og jeg husker alt!...men han har tillføyd i at farmor var veldig sjalu på meg,jeg har alltid vært "lille jenta" til pappa og han har bortsjemt meg (noe som jeg er fullstendig klar over:)vi dro alltid på ferie rudt omkring i verden og det likte visst ikke farmor.

Jeg vil tro at farmor var veldig glad i meg,men at det er som pappa sier at hun var nok litt sjalu...noe som jeg finner veldig merkelig!

 

Det jeg vil råde deg til er å ta det opp med farmor,for hvis dette skal fortsette kommer sønnen din til å merke det når når han blir eldre og det er ikke gøy!

Håper at jeg ikke skrev dette for rotete!