Hjelp! Blir alene og pappan bor langt unna? Erfaringer?

[jojjo]

Har nå ganske god grunn til å tro at ting er over, aner ikke om han har tenkt å svikte bare meg eller barnet sitt også? Noen som har erfaringer med hvordan man kan få det til å fungere med pappan langt unna så tidlig? Er så bekymret for hvordan det skal gå med barnet mitt hvis hun taper relasjonen til pappan sin! Tenker og tenker og tenker og tenker og..

 

gode råd? eller bare erfaringer?

Er rimelig desperat..

[Gjest]

Heisann!

Jeg har termin 15. juli, og pappan bor 60 mil unna meg. Vi hadde gjort det slutt da jeg fant ut at vi var gravide. Han kommer på besøk til meg til helga nå, og blir her til fødselen er overstått, han gleder seg nok like mye til å møte lillejenta som det jeg gjør. I begynnelsen av svangerskapet var han ikke noe videre intressert i meg og magen, men etterhvert som magen har vokst, har også interessen hans økt (tror menn bare er slik). Så ta livet med ro, se det an, inviter han gjerne med på ultralyd, send bilder av magen kanskje en gang i mnd, og se om han intresserer seg mer når det nærmer seg. Om han synes du plager ham, vil han nok helt sikkert si ifra om det. Når har du termin??

 

Lykke til

Klem

[jojjo]

7 september. Han bare gir ikke lyd fra seg for tiden. Antagelig tenker han noe innmari. Men jeg tror nok det går på dunken. Kan jo ikke bare sende en liten unge frem og tilbake heller. Søsken der får hun jo og. Huff.

Sitter fint i det økonomisk også hvis han svikter. Noen lure handleråd, feks barnevognmodeller brukt?

[AneB]

Hei!

 

Barnefar her bor 50 mil unna. Kjenner meg veldig igjen i det Stina Helen sier, det tok TIIIIIID før han begynte å skjønne at vi har laget en baby!! Men nå er det begynt å gå seg til, han var her forrige helg, og vi var ute å handla vogn og stæsj og snakket om fremtiden.

Han vil stille mest mulig opp for ungen, men samvær annenhver helg blir jo vanskelig...

 

Vi har ikke kommet frem til en konkret løsning på dette med samvær ennå, men vi satser på å planlegge i alle fall en langhelg pr mnd sånn 4-5 mnd frem i tid etter at jenta vår er født. Er greit for oss begge å vite at de og de helgene skal de treffes, og det blit nok sånn at han bor hos meg når han er her, og at jeg bor hos han eller hos bestemoren hans når jeg er der. Er heldig på den måten at vi har vært mer eller mindre sammen i fem år, vi kjenner hverandres familier og alle er etterhvert innstilt på å være smidige og hjelpsomme for at den lille skal ha et størst og best mulig nettverk, og for at samvær med pappa skal kunne gjennomføres på best mulig måte.

 

Helger utenom de vi planlegger langt frem i tid, ser vi på som bonuser

[Anonym bruker]

Sønnen min hadde pappaen sin 80 mil unna. Når han var liten var jeg flink til å reise ned på besøk, og han opp. Dette i stort sett alle ferier. Fra han var 3 år var han alene en uke av gangen hos far, og slik fortsatte det i ferier, fra 5 år fløy han selv. Og en uke ble til flere uker i sommerferier.De har god kontakt. Men, disse barna blir helt klart ekstra knyttet til sin mor. Ganske naturlig.