Gravid og separasjon...

[Anonym bruker]

Jeg er utrolig lei meg nå, og bruker denne siden til å få litt av mine følelser ut... Jeg er gift med en mann fra utlandet. Forholdet har ikke vært det beste dette året, men uansett er jeg nå gravid og kjempelykkelig pga det... Men nå er vi kommet til et stadium at han nesten ikke snakker til meg, og er sur hele dagen, spesielt pga at vi ikke har hatt noe særlig sex i det siste, ble operert pga exu, har slitt mye mye med kvalme og oppkast, rett og slett vært elendig, og selvfølgelig er sexlysten på bunn.... Men det takler han ikke. Han klager hele tiden på at jeg ikke er kjærlig med han, at babyen tar for mye oppmerksomhet... Jeg gjør alt galt.. Han forstår rett og slett ikke at jeg trenger mer oppmerksomhet ikke problemer, og han er sykepleier...

Jeg føler at jeg sklir bort fra han rett og slett, og orker ikke disse problemene lenger. Vi har snakket om å gå fra hverandre, men det som er så vanskelig er at da må han tilbake til sitt hjemland på andre siden av jordkloden, i og med at vi har søkt familiegjenforening, og det betyr at vi må bo under samme tak i tre år før han får definitiv bosettingstillatelse... Det er vanskelig å holde ut så lenge..

Samtidig har jeg veldig dårlig samvittighet pga vi har en annen gutt på 3 som elsker og bedårer han, og hvis vi skilles, så får han ikke se han noe særlig..

Jeg vet dette blir et langt innleg, men trengte å få det ut, aner ikke hva jeg skal gjøre, orker ikke å leve slik under svangerskapet, og heller ikke gå gjennom en separasjonsprosess, og i tillegg at han drar fra Norge!

Foretrekker å være anonym akkurat nå..

[Snooopi]

Du kan ikke være sammen med han bare for å være hyggelig og gi han sex når han vil. Det er ganske mye annet som ligger i et forhold... Hvor er respekten? Jeg hadde latt han dra, og det kunne ikke gått fort nok.

 

 

[Anonym bruker]

Kjempevanskelig, men kan han ikke evt søke opphold med begrunnelse at han har et barn (og et på vei) som bor her? Barn har da også rettigheter?

[Anonym bruker]

Hei, takk for svar, jeg følte meg bedre med en gang jeg hadde fortalt det til noen her... Trengte å få det ut, alt har roet seg nå, vi har pratet sammen, og jeg tror vi kan komme til en løsning.

Takk for at dere hørte meg!