Så vannvittig lei meg...

[Anonym bruker]

Så var det min tur til å mistenke min kjære at han har ei på si.. Har jo merket at han har vært ekstra påpasselig med å ta med seg tlf over alt siste tiden, men... Han er jo mannen min, og jeg har alltid trodd at vi hadde det så utrolig fint å at det bare var meg for han,og omvendt. Men her ei natt tikket det inn to mld, fra samme dama som jeg ikke aner hvem er. Sto at han var verdens søteste, og hvor snill og god han var, og at han var verdens beste og videre i den duren og så avsluttet med suss og kos... Full av hormoner som jeg er og dødsliten av å ikke få sove om natta ble jeg jo kjempelei meg, lå hele natta og tenkte og tenkte, og jo mere man tenker jo verre blir jo ting. Mannen min sier han fikk mld me ei han ikke vet hvem er for rundt 2 mnd siden om han hadde dame og at han hade sagt at han hadde det og vi ventet barn. Så har han ikke hørt noe fra henne etterpå. Men en liten bit av meg greier ikke å tro at dette er hele sannheten. Vil så gjerne, og slik jeg kjenner han så sier han ting som det er. Men likevel så får jeg det ikke helt til å stemme, tvilen er der.. Vet ikke hva jeg skal gjøre, har gått å tenkt å tenkt å grått å grått i to dager nå. Helvetes hormoner!! Planlegger å bestille spesifisert utskrift på tlf hans for å se om han snakker sant.. Er det slemt gjort? Mld og andre spor kan jo slettes, føler at jeg må gjøre dette for å få fred i sjelen. Hvis ikke kommer tvilen alltid til å sitte der. Vært så godt å visst at han virkelig ikke har kontakt med henne. Elsker han så veldig, og er livredd for at han ikke syns jeg er bra nok lengre. Off, dette er et uføre jeg aldri hadde trodd vi skulle komme opp i, og det værste er at det sikkert ikke er annet en det lille hodet mitt.. Hater livet akkurat nå!

[1dag igjen, og da kom hun ;)]

Hm, to meldinger fra samme dame høres ikke tilfeldig ut for meg... Ikke for å være negativ men høres ut som i alle fall flørting med en annen for meg... Sto det navnet hennes da?? Har du telefonnummeret hennes?? Jeg er verdens mest nyskjerrige person så jeg hadde ikke fått fred i sjelen før jeg var 100% sikker i alle fall.....

[Iselin79 og 2 nydelige]

Nei, det virker jo ikke så veldig tilfeldig at to mld fra samme dame tikker inn... Skjønner at du er kjempe lei deg og sint, og det har du fullt og helt lov til...

 

Du kan jo sette deg ned med han, prøve å snakke med han ordentlig. Prøve å ikke gråte og sånn, jeg vet, det er lettere sagt en gjort, hadde sikkert grått meg tom for tårer jeg også...

Om det ikke hadde nyttet, kanskje tatt nr til denne dama her, og ringt henne. Tatt en prat med henne om dette. Ikke sånn sur samtale, men prøve å gjøre den saklig og skikkelig. Sånn at du ikke høres ut som den gale kona lissom... Hmm, men det blir kanskje feil det også.

 

Nei, jeg vet ikke altså. Du har iallefall min fulle og hele forståelse for at du er lei deg. Og til å være sint. Det er en veldig kjinkig sak.

Håper dere får orden på dette iallefall. Har liksom ingen fornuftige råd å gi heller, for jeg er handlingens kvinne og jeg er veldig hissig..*ler* Så...

 

Lykke til iallefall da...

 

Trøsteklem..

[Anonym bruker]

Få spesifisert regning! Hvis han er uskyldig så går han med på dette. + at jeg ville ringt henne, bare for å få fred i sjelen. Kan jo være en koko-dame, men det høres litt mystisk ut... Bedre å komme til bunns i saken så fort som mulig enn å gå å lure... har vært bore i noe av det samme før og vet hvor jævlig det er. Finn ut av det sånn at du evt kan legge det bak deg og gå videre.... Lykke til ihvertfall. Husk at det er MANGE i samme situasjon!!!!

[litagod]

nei du overreagerer ikke her synes jeg! ville fått spesifisert regning jeg også! dessuten ville jeg ha slått opp nummeret hennes på gule sider og funnet ut hvem hun var og hvor hun bor. dersom hun bor i samme by som dere ville jeg blitt litt skeptisk for å si det sånn! mener - mulig hun er spyko, men hva er oddsen for at noen fremmede i samme by/naboby som dere begynner å sende slike meldinger til mannen?

 

dessuten ville jeg ha bedt han ringe henne og fortalt henne at han er sammen med deg og lykkelig, samt venter barn og dermed ikke ønsker mer kontakt med henne. Jeg ville også ha vært i samme rom som han når han gjør det.

 

jeg vet det høres ut som at du da har null tillitt til mannen din men likevel - vi er gravide og er FULLE av hormoner! dersom han ikke tror på det kan du jo bare dra han med til jordmoren så får han vel høre!

 

dersom han elsker deg så vil han gjøre alt for deg også!

 

håper det bare er en misforståelse!

isåfall bør den ryddes opp i slik at du kan sove godt igjen!

 

lykke til og mange gode lykketanker til deg!!!!

[Anonym bruker]

Mannen min fastholder på at han ikke vet hvem det er, annet enn at nr er registrert på ei i samme by som han jobber(han kjører rundt gods til butikker) Sier at det kan være en av butikkdamene, men han vet ikke hvem. Jeg har vært å snoket på internett, og funnet ut at hun er like gammel som han og mest sannsynlig er gift selv. Nummeret var lagret på mobilen hans.. Vi har pratet og grått hele helgen, og han er minst like lei seg som meg, men innerst inne så gnager tvilen fremdeles. På mld hun sendte virket det som om hun svarte ellers fortsatte en samtale, kan jo være hodet mitt som innbiller seg ting, men... Og så ble han observert mens han pratet med ei av en kompis jeg jobber sammen med en dag, og da jeg sa det til han, mest på spøk, at han var blitt observert sammen med elskerinnen sin, ble han liksom så rar. Kan jo fremdeles være at jeg innbiller meg ting, men dette var før mld kom.

 

Det er så vondt å mistro han slik, snille gode mannen min som jeg elsker over alt. Livredd for å miste han, men jeg er jo ikke villig til å dele han med noen andre heller da. Han er enten helt min, eller så kan han dra til helvete. Føles som verdens undergang dette, å det skal ihvertfall ryddes opp i. Føler meg litt sterkere og har fått tenkt litt klarer nå. Jeg skal ihvertfall aldri gi mannen min grunn til å tro at jeg er utro, eller være det for den saks skyld. Dette er så vondt at det unner jeg ingen. Så mye bedre det hadde vært bare å visst, til og med om sannheten ikke er behagelig så er det mye bedre enn å føler seg lurt og ljugi til.

 

Takk for støtten damer! Dere er toppen!

[Gjest]

uff, ville bare si at jeg håper virkelig det ordner seg for dere, og at mannen din faktisk snakker sant! må være helt grusomt å gå rundt å være i tvil. da er det bedre å vite som du sier.. lykke til da, klem

[Anonym bruker]

Jeg får helt vondt av alle dere som skylder på "hormoner" når dere har helt legitime grunner til å føler dere mistenksom, lei og sint. Vi er gravide - ikke sinnsyke! Det er ikke "hormoner" som gjør at vi reagerer på ting som bare ikke tåler dagens lys. Vi går jo ikke rundt og ser rosa elefanter bare fordi vi er gravide.

 

Hvorfor ble dette nummeret til "ei ukjent dame" lagret på telefonen hans?

 

Selv om det gjør vondt er mitt råd - "Follow your instincts!".

[Manzi]

Jeg synes ikke du skal gå rundt å ha det så vondt, og samtidig ha dårlig samvittighet for å mistenke han. Spør du meg så er det så manne "tilfeldigheter" her at du om ikke annet er 100 % berettiget til å mistenke han. Sjekk telefonregningen, og se hvor tilfeldig kontakten er. Det er du i din fulle rett til, når du har fått så mange tegn. Er det ikke bedre å finne ut av dette og får taklet dette nå, så det ikke varer og rekker helt opp til fødselen/etter. Kanskje det ikke har hendt noe mellom dem enda, at det bare er en flirt, og at han kan avbryte det. Dette skulle du slippe i denne fasen! Ikke unnskyld dine mistanker. Det er det eneste naturlige at du tenker slik når du leser kyss- og klem-meldinger på hans mobil.

[Anonym bruker]

Uff, dette hørtes ikke noe moro ut:( Er oppi noe lignende selv, og det er helt forferdelig.... Men du, ikke ta sorgene på forskudd. Og skulle det være noe i dette, så kommer dere igjennom det, du og kjæresten din. Lykketil, og trøsteklem fra meg:)

[Anonym bruker]

Stakkars deg!

hvis han hadde lagret nr hennes, så er det vel ikke tvil...

jeg ville ringt henne jeg, og presentert meg i en rolig og hyggelig måte og spurt henne om sakens tilstand...

Du har din fulle rett til å vite sannheten.

 

Håper det ordner seg og at mannen din er ærig og forstår å respektere deg på en skikkelig måte.

 

Lykke til !!!!!!!

[Iselin79 og 2 nydelige]

Om han reagerte når du nevnte det med elskerinnen så er det iallefall grunn til å lure..

Du nevnte jo at hun kanskje var gift hun også.. Med å lete litt i tlf katalogen på nett og sånn, så kan du jo se om det bor fler på samme adresse, om det er hus. For da burde jo mannen hennes også ha adresse der... Sjekket litt sånne ting..

Og kanskje rett og slett ringe denne damen det er snakk om. Høre hva hun sier.

Jeg skjønner veldig godt at det er en vond følelse å mistro kjæresten sin, men du har faktisk en god grunn.

Du har lov å være sinna, lei deg og forbanna... Og unasett hva som skjer klarer du dette her. Tenk på at du hadde jo et liv før du møtte mannen din også. Og har han virkelig vært utro mot deg så fortjener han deg rett og slett ikke. Og du kan finne en mann som er en million ganger bedre!!!!!! Det er mange flotte, snille menn der ute..

[goytil]

Det er jo trist hvis han er utro.. men skulle jeg tro at mannen min var utro med de damene han sender sms med hadde jeg virkelig ikke hatt tid til annet... nå har vi et veldig åpent forhold og vi snakker virkelig om alt.. og da mener jeg alt...

 

hvis dette er deres første barn kan det jo hende at han er litt redd og usikker, og da hjelper det jo og prate med andre selv om det er ukjente.. og få litt godord her og der hvis hormonene raser der hjemme... han er jo en person med følelser han også.. og uskyldig flørt på sms er vel neppe noe og bry seg med...

[Simselimsen]

Hvist han ikke har noe og skjule så skulle han vell bare være glad for og få oppklart saken selv også!? Hvist min kjære mann kom og sa at han var usikker på om jeg var utro så ville jeg gjort alt i min makt for at han skulle slippe og gå rundt og føle det slikt. Stå på!! Det er viktig og følge instinktene våres det er jo derfor de er der!! Du har all rett til og finne ut av det hær, det burde han skjønne! Nesten som intern gransking!!!

[Anonym bruker]

Uff..jeg føler så med deg! Vært igjennom noe av dette selv , når jeg fant meldinger på tlf til sambo! Vi ventet barn nr 2 og skulle gifte oss et par mnd etter! Jeg valgte etter mye om og men å stole på han..etter mange tøffe uker og mnd! Det angrer jeg ikke på den dag i dag..jeg kunne ikke hatt det bedre, og har ingen som helst mistanke til at han gjør noe så dumt igjen!

[Anonym bruker]

Hei! Jeg ville bare fortelle deg at du ikke er alene om dette, og vil fortelle deg hva jeg gjorde da.. Mannen min jobbet i en by en 1/2 time utenfor vår, og var borte nesten hele uken pga turnustjeneste.Og da han kom hjem sov han til og med med telefonen, og det gjorde han ikke før.. Så det gjorde at jeg ble mistenksom, og sjekket meldingene og kontaktene hans... Det var ikke fint, men jeg følte at jeg hadde rettigheter siden han var min samboer da.. Måtte finne ut hva som skjedde... Og da tikket det inn tre meldinger også, mens jeg satt på do, med mobilen hans, hele kroppen ristet av redsel... og da kom det bare kjærlighetserklæringer... og de var fra samme telefon.. og jeg begynte å lese sendte meldinger, og før han hadde lagt seg hadde han sendt noen med "skulle ønske du var her med meg nå...", og "jeg elsker deg"... Og da brast alt for meg, jeg var7 måneder på vei, og taklet ikke dette så bra.. Jeg vekket han med mobilen i hodet... Og var halvt hysterisk... Og han sa at det var en hjelpepleier på jobben som han tulleflørtet med, at det var en lek... Jeg trodde han ikke, og det ble slutt... Jeg ringte direkte til dama, snakket med henne, sa at jeg var kona, og hun sa at hun var nygift!! Og bare tullet med han, men det ikke var noe på gang. Det ga meg litt mer ro, og sjekket utskrift på telefonen og det var ikke flere samtaler dit. Prøvde til og med å treffe henne, på falsk invitasjon... Men hun fikk mistanke tror jeg,og kom ikke. Ville bare se hvem det var.. Vi møtte ikke hverandre på en stund med mannen min, men to uker senere ble lille gutten min født, og der kom han og ba om unnskyldning, og at det aldri hadde skjedd noe med henne, og selvfølgelig klarte jeg å tilgi ham, men... Det har gått tre år nå, og den episoden er ikke glemt... Jeg er veldig skeptisk enda. Og bare noe minner meg på det som skjedde så blir jeg kjempelei meg. Føler at jeg aldri fikk sannheten, og gransker enda. Tror nesten de sunneste, mentalt sett, hadde vært å gå fra han da. Og selv om vi nå venter nummer to, så er det nå jeg husker mest hva som skjedde og hvor vondt det var...

Du må holde oss oppdatert på hva som skjer og du har min fulle støtte! Vær sterk! Stor klem til deg.