Gå til innhold

Min fødselshistorie:o) ks (samme som skravlesiden)


Anbefalte innlegg

 

Det begynte onsdag 28.06.06 klokka 14. Da skulle jeg på ny måling av prinsen fordi han lå i seteleie og de ville ha måling så nærme termin 1. juli som mulig. Fikk beskjed om at gutten min hadde det veldig fint inne i magen, og de trodde vekten lå på rundt 3800-4200 gram. Grensa for å få føde i seteleie er på 4000 gram, og siden jeg ikke hadde tegn på at fødsel kunne være i gang snart, ville de ikke risikere at jeg skulle gå to uker over, og prinsen ble altfor stor. Så de sa at ks var det eneste fornuftige nå.

 

Jeg var selvsagt mest forberedt på setefødsel, da det var dette jeg hadde ønsket selv hele veien, det å få føde selv betydde sinnsykt mye for meg, MEN jeg hadde hele tiden i bakhodet at beskjeden om ks kunne komme.. Heldigvis, for den tanken tok bort skuffelsen jeg var redd jeg skulle få. Legen som foretok målingene begynte å ta noen telefoner rundt på sykehuset, for å sette opp ks time til meg, og etter 10-15 min kom beskjeden: Ks allerede dagen etterpå!!! Alt ble et eneste rot oppi hodet mitt, jeg skal nå bli mamma!!! HJELP, det kom så brått på, men jeg var i lykkerus:o)

 

Ble sendt på B2 for blodprøver og ctg-registrering, og fikk tildelt rom som jeg skulle bli lagt inn på neste dag. Etter en prat med en anestesilege fikk jeg dra hjem og slappe av og sove hjemme, med beskjed om å komme tilbake dagen etterpå klokka 08:00.

 

Torsdag 29.06.06

 

Ble lagt inn klokka 08:00 og fikk beskjed om at de ikke visste når jeg skulle bli tatt enda. Det var satt opp et ks og en operasjon den dagen, og de visste ikke om jeg ble tatt mellom eller til slutt. Mens vi ventet lå jeg og skravlet med søs og mannen min, og etter hvert kom jordmor for å sette veneflon slik at ting var klart. Måtte stikke en del ganger før de fikk det til da årene mine ligger godt gjemt. Da de var ferdig med veneflonen fikk de beskjed om at de ville ha med ned på sengeventerommet, så jeg måtte klargjøres. Ble barbert, og fikk satt inn kateter. Da de var ferdig med det fikk de ny beskjed, det hadde kommet inn en hasteoperasjon, så det kunne bli litt venting, men de ville ha med ned likevel. Ble trillet ned, og da jeg kom hadde fått en beskjed om at ny hasteoperasjon var på vei inn, pga en trafikkulykke, (var ganske kaotisk den dagen ja) så jeg måtte vente enda litt til, men jeg tok det greit, hjelper da ikke å bli sur og grinete:o) så lenge jeg hadde noen å skravle med jeg så gikk det greit:o)

 

Etter ca en times venting på sengeventerommet kom anestesilegen og hilste på meg, og klemte på ryggen min. Nå var turen min kommet. Jeg ble trillet inn på operasjonsstua og søs fulgte etter, mens mannen min gikk på gangen for å vente til alt var overstått. Kom inn på op-stua og kom meg over på bordet og fikk på meg måleinstrumenter. Bena ble surret inn i bandasje og jeg satte meg opp for å få spinalbedøvelsen. Også denne måtte de stikke en del ganger før de fikk til, men det gjorde ikke noe særlig vondt så det plaget meg ikke. Jeg ble lagt ned og de satte opp skjermbrett og begynte å klype meg forskjellige steder i magen for å sjekke at spinalen virket som den skulle. Så satte de i gang med inngrepet. Klokken 12:13 kom prinsen vår ut:o) Han hadde svelget en del misfarget fostervann, så de måtte ta han med ut for å suge han. Da det var gjort og barnelegen hadde tatt en titt på han kom de inn til meg som lå og gråt av lykke:o) Når jeg hadde fått koset med han (så godt det lot seg gjøre.. de holdt han inntil hodet mitt) ba jeg de gå å gi beskjed til den nervøse pappa’n som satt på gangen og ventet. De tok med seg prinsen så han fikk hilse, og så de kunne veie han. Jeg ble sydd sammen og trillet inn på oppvåkningen. Fikk etter hvert besøk av mannen min og prinsen:o) Lå på oppvåkningen til klokka 16:00, da ble jeg trillet ned på rommet mitt igjen.

 

Prinsen har fått navnet Teodor Alexander, han veide 3635 gram, lengde fra hode til rumpe var 34 cm, og hodeomkrets 37 cm.

Jeg har bare MASSE skryt å komme med til alle på b2 på søf, de har vært helt fantastiske, masse ros til de som var tilstede under keisersnittet også. Og en ekstra ros til jordmor Britt, som er et helt fantastisk menneske!!!

 

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...