Gå til innhold

hvorfor er jeg så deppa ??


Anbefalte innlegg

Jeg greier rett og slett ikke mer.. jeg er så lei av å grine...er så innmari usikker på alt mulig.. jeg skal gifte meg om 6 uker med verdens beste man men nå begynne jeg å lure om han er det rette.. eller om jeg er det rette for han.. hva vil han med en kvinne som meg som blir tykkere for hver dag som går.. han sier at han elsker meg men hvorfor ser han på andre kvinner ??? Og skal jeg bli en bra mor ??? Jeg har så utrolig mange spørsmål men får aldri svar.. jeg har den følelse at jeg står helt aleine i denne verden uten at noen kan hjelpe meg..

Trenger jeg hjelp eller er dette bare midlertidlig ???

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/5523487-hvorfor-er-jeg-s%C3%A5-deppa/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er nok sikkert helt vanlige følelser som kan dukke opp, og det er helt sikkert midlertidig! Tror ikke du skal være så redd for å gifte deg med han, dere skal jo tross alt få barn sammen. Det er på en måte mindre forpliktende å gifte seg i forhold til å sette barn til verden. Når man har et barn sammen, er man forpliktet resten av livet. Å gifte seg forplikter også, men ikke samme måte som å få barn.

Ikke bekymre deg for å gifte deg, det anbefales (har vært gift i snart ett år). Jeg var mer bekymret for å få barn i forhold til å gifte meg...

Gled deg masse til bryllupet, og nyt å være gravid :)

 

Kjempeklem!

Hei på deg miss_knl!!! for å si det sånn tror jeg nok dette er miodlertidig, jeg har hatt det masse sånn i det siste selv! tror nok det er hormoner som raser i kroppen og gjør følelsene litt ekstreme for oss..... jeg har i noen dager følt at hele verden er i mot meg, at ingen forstår meg, at ingen gleder seg over at jeg er gravid, at ingen hjelper meg osv. enda jeg innerst inne vet at dette ikke er sant...... og jeg gråter sinnsykt mye, og føler meg uendelig trist! nå er det heldigvis blitt litt bedre for meg, men det kommer veldig an på daggen.

for deg så tror jeg nok at hormoner kombinert med en egentlig helt vanlig usikkerhet ang. det å gifte seg og det å bli mor kanskje gjør utslaget.....

håper det blir bedre for deg også, sett deg i sola og kjenn varmen, det hjelper for meg :o)

lykke til!

klem

Hei du. Tror nok det du går gjennom nå er veldig vanlig, men ubehagelig for deg!! Jeg kjenner meg igjen i det du sier om å gråte (gråter for ingenting om dagen), veit ikke engang hvorfor tårene bare kommer! Mange får en slags panikkfølelse før de skal gifte seg - har mange venninnner som sier det samme! Og ikke minst det å bli mor - livet blir jo helt forandret, men som trøst til noe kjempepositivt! Tror bare du må bruke litt tid til å tenke: Dette er jo faktisk det jeg vil!! Tenkte du ikke det da dere planla å få barn/planla å gifte dere???

Dette går helt sikkert over!!

Tror ikke du trenger hjelp så lenge dette ikke varer i mange mnd fremover!

Håper dagen i dag er bedre??? Snakk med oss her inne, vi er her for deg!!

Stor klem til deg som kommer til å bli en herlig kone og en god mor!!!!!!!

Annonse

Tusen takk jenter... jeg setter ubeskrivelig mye pris på at dere prøver å hjelpe meg..

Jeg har det ikke noe bedre idag men fikk ihvertfall snakket med forlovende igår.. Føler bare synd på han. han prøver å forstår meg men han gjør ikke det.. men det er ikke så merkelig siden ikke engang jeg vet hva som er gært...Er bare så utrolig sliten.. har ikke lyst til å gjøre noe..gråter om hva som helst.. og er så ubeskrivelig lei av det...

Samme her. Har termin i desember, og har mange slags problemer for tiden. Bekymrer meg for alt mulig. Men uansett vet jeg at det går bra, verden går ikke under, og vi kommer til å klare oss. Det går nok bra for dere også. Alt pleier å ordne seg på en eller annen måte. Bare vent og se. Min mann er heller ikke så opptatt av meg for tiden føler jeg, men jeg bekymrer meg ikke for det, vet at det ordner seg etterhvert.

Ja velkommen i klubben for de som gråter... Du skal vite ar det er HELT NORMALT. Hormoner og tanker flyr rundt for tiden og en kan oppleve at en føler seg alene og misforstått av de en forventer mest av.

Satt feks. i natt og gråt til min kjære i to !! timer jeg. Om at ingen var glade for dette barnet som vi skulle ha eller at ting var vanskelig og at jeg ikke ville føde men samtidig ville føde....... Stakkars mannen min, vi skal være glade for at de orker og høre på oss :) De sitter jo og føler seg sikkert like hjelpeløse som vi er opprørte og triste. Men jeg trøster meg med at alt dette går over etter en stund. Jeg prøver jo og å forklare til min kjære at dette er normalt og at han bare må bære over med meg..( når jeg er i god lunet) Jeg ønsker deg lykke til videre i svangeskapet ditt. Og husk at en samtale med jordmora kan være til hjelp om det blir for tungt, du skal ikke gå rundt å være trist hele tiden vet du.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...