Attføring, fødsel og rettigheter????

[Anonym bruker]

Hjelp!!

Jeg er nå gravid med termin i oktober. Er i utdanning med hjelp av attføring. Men attføringspenger kvalifiserer ikke til opptjent rett til fødselspermisjon med fødselspenger. Jeg kan ikke være borte fra attføringstiltaket mer enn 4 uker, da mister jeg retten til videre attføring. Men har blitt pålagt av Aetat å ta permisjon 3 uker før termin og 6 uker etter fødsel, uten penger, for så å søke gjenopptagelse av attføringstiltaket. Hva? Begynne å studere igjen når barnet er 6 uker? Skal jeg ha med meg barnet på skolen? Er dette virkelig forsvarlig helsemessing for både mor og barn? Får bare engansstønaden på ca 33 000, og den skal holde et år hvis jeg blir hjemme? Rettighetene hos lånekassa har jeg brukt opp for lengst. Ingenting å få på sosialkontoret heller, da vi eier leilighet og bil. Må stå helt på bar bakke tydligvis. Må selge leilighet eller bilen, men da vil vinninga gå opp i spinninga. Må jo ha et sted å bo og bilen er vi avhengig av slik vi bor. Samboeren min har vel rett til fødselspermisjon, men det er ikke helt enkelt i hans jobbsituasjon heller. Hva om jeg ikke klarer å komme tilbake i attføringstiltaket etter 6 uker? Kan jeg søke rehabiliteringspenger da? Finnes det noen andre i samme situasjon her? Hva gjør dere? Synes det er utrolig synd å gå rundt å grue seg til å få et lite uskyldig barn, som jeg heller burde glede meg over. Det må da finnes en løsning?

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg vet veldig godt hvordan du har det. Jeg ble selv gravid rett før jeg begynte på attføring. Siden skolen begynte 1. mars og terminen var 20.august hadde jeg ikke krav på fødselstipend fra Lånekassen, kun hvis jeg fødte etter 1. september. Jenta kom 6 uker før termin(akkurat når skoleferien begynte..litt "flaks".. ). Her ble det pappaen som måtte ta fødselspermisjon, han var på attføring med sykepenger så han hadde heldigvis rett på det. Ulempen var at han fikk tilbud om en jobb da jenta var 3 mnd og måtte nesten takke ja siden han ikke hadde noe annet, og da ble det min oppgave å kjøre jenta vår til besteforeldre for barnepass. Mye stress, dårlig samvittighet og et attføringstiltak som var helt feil mtp min helse gjorde at jeg etter en tid ble sjuk igjen, måtte avbryte skolen og gå tilbake på rehabilitering. Så nå har jeg gått til behandling og "fått være" hjemme med jenta mi, hun fylte nettopp ett år. Så det at jeg ble dårlig igjen ble "redningen" for meg.

 

Det er ikke noe moro å gå rundt og grue seg til å få et lite uskyldig barn som du sier, det er grusomt. I tillegg til alle de "vanlige" bekymringene en har, kommer det mange ekstra i tillegg. Det ble mange tunge tanker i en tid hvor man egentlig skal glede seg. Jeg fikk også veldig dårlig samvittighet når jeg gikk fra jenta mi for å gå på skolen, selv om hun var hjemme med pappa. Enda verre ble det da jeg måtte vekke henne for å få henne til barnevakten, 3 mnd gammel. Og det føles veldig urettferdig at en har jobbet i mange år (15 år for min del), og så fordi en ufrivillig blir syk har man ikke rett på noen ting i forbindelse med fødsel. Men sånt er det desverre.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.

Men det er forferdelig det at du ble dårlig igjen ble "redningen" for deg. Det er jo en grunn til at man havner på attføring, så skal man drives til man stuper...?

 

Hvordan behandling, hjelp og veiledning fikk du av aetat, trygdekontoret, skolen og legen din da du måtte avbryte skolen og gå tilbake på rehabilitering?

Hvordan fungerte saksgangen?

 

I mitt tilfelle er alle parter grovt uenige om løsning til en handlingsplan.

Skolen synes det er bare tull å begynne å studere til august, og oppta en så populær plass, uten mulighet for å fullføre hele semestret.

Aetat vil bare at jeg skal bli ferdig med tiltaket og komme meg ut i arbeid snarest, må være i tiltak frem til fødselen og raskt tilbake.

Trygdekontoret skjønner ikke hvordan jeg fysisk skal klare dette.

Legen min sier jeg bør ta en lengre ulønnet permisjon.

 

Men så var det pengene da, hvor får jeg tak i de?

Rettighetene mine hos lånekassa er brukt opp for lengst.

Ikke får vi mer lån i banken heller, med min null i inntekt.

Kjenner heller ingen som har nok penger til og låne oss noen ekstra kroner privat.

Nei, dette er ikke lett, aner faktisk ikke hva jeg skal ta meg til.

 

Hvem mannlig #%/?"!%# har laget dette idiotiske kvinnefiendtlige regelverket?

Først skal man straffes for at man blir syk, null trygderettigheter.

Så dobbelt straffes for at man blir gravid.

 

Saksbehandleren min på Aetet ba meg om å ta ansvar for egene handlinger da jeg hadde gått hen og blitt gravid.

HVA? Jeg ble rett og slett sjokkert over en slik behandling. Synes det var litt vel uproff behandling.

[Anonym bruker]

Hjelp og veiledning har det ikke vært så mye av, syns jeg. Verken når jeg begynte attføringen eller avsluttet.

 

Da jeg fikk skikkelig vondt igjen gikk jeg til legen og fikk sykemelding fra skolen. Han mente jeg måtte prøve så godt jeg kunne og hvertfall studere hjemme selv om jeg var syk, var veldig viktig å komme seg ut i arbeidslivet igjen snarest mulig. Men, når det verker 24 timer i døgnet og en sliter med å sove pga det så er det ikke lett å konsentrere seg om skole og lesing.

 

Var sykemeldt ca 2,5 mnd før jeg tok kontakt med Aetat (trodde de skulle tatt kontakt med meg mye før) og sa at dette går ikke. Da gikk jeg til fysioterapeut og hadde prøvd 3 typer tabletter uten at det hjalp. Saksbehandleren min var på ferie og skulle ringe når han kom hjem, men det skjedde jo aldri. Når jeg til slutt fikk tak i han skulle han kalle meg inn til et møte, men det skjedde heller ikke før sambo kom hjem et par uker senere etter å ha levert en sykemelding for meg og sa at saksbehandleren min ventet på meg, jeg skulle jo komme i møte.. Jeg gikk på et møte og da spurte han bare om jeg var sikker på at dette ikke gikk, og om jeg kunne prøve noe annet. Det tror jeg ikke før jeg er bedre sa jeg, og dermed avsluttet han attføringen min og sendte saken over til trygdekontoret igjen.

 

På trygdekontoret måtte jeg søke om rehabilitering igjen, og levere legeattest. Ble innkalt på et møte der som ble avlyst, fikk innvilget rehabilitering for 3 måneder og hørte ikke mer derfra. Nå har jeg nettopp levert den 3. søknaden om videre rehabiliteringspenger men har fortsatt ikke snakket med trygdekontoret, alt går med brev. Jeg venter nå på å få komme til ortoped for ny vurdering.

 

Vet ikke hvilken skole du skal gå på, men jeg hadde en avtale med skolen og saksbehandler at jeg kunne lese hjemme i starten og ha kontakt med skolen på mail, telefon og stikke innom hvis jeg lurte på noe. Hadde jo termin akkurat da skolen skulle starte opp etter sommeren, men siden jenta kom 6 uker før så klarte jeg å starte til vanlig tid. Saksbehandler var også veldig grei og lot meg beholde trygden for de seks ukene jeg egentlig skulle hatt permisjon fra tiltaket i forbindelse med fødselen siden jeg skulle lese hjemme.

 

Det er vel egentlig ikke så mye annet å gjøre enn å prøve. Skolen kan vel ikke nekte deg å begynne? Har du slekt og gode venner i nærheten må du snakke med de, forklare situasjonen og si at du kan komme til å trenge mye hjelp. Samboeren din trenger jo ikke ta ut hele permisjonen, be han snakke med arbeidsgiver og høre hvordan de er innstilt. Snakk med skolen, kan du ta noen dager selvstudie hjemme i uka kan jo sambo ha tidskonto på sin permisjon og dere kan ta noen dager hver. Er det et annet studie du kan ta på brevskole/kveldsskole? Hør med banken om dere kan betale bare renter en stund på lånet hvis det kan hjelpe.

 

Jeg har mer enn en gang forbannet dette regelverket, og hver gang politikerne snakker om å utvide mamma- og pappapermisjoner blir jeg hissig.

 

Med den kommentaren saksbehandleren din kom med tror jeg at jeg hadde bedt om å få en annen saksbehandler. Det går ann å oppføre seg høflig selv om man jobber i Aetat.

 

Ble langt dette, men men.. ;o)