Gå til innhold

Til dere som lurer på hvordan det gikk....


Anbefalte innlegg

Vet ikke om det er mange som husker et tidligere innlegg jeg skrev for et par mnd siden med overskrift om noen andre var i samme situasjon. Det handlet hovedsaklig om at jeg var vannvittig usikker på kjæresten min fordi han har en historie når det gjelder utroskap, samt at jeg hadde tatt ham i å flørte med andre flere ganger på nettet, sms osv....på ett tidspunkt vurderte jeg å oppdra babyen alene fordi jeg var så redd for å havne i en dårlig situasjon. Uansett, hvis noen har lurt på hvordan det går kan jeg fortelle at kjæresten min er som et nytt menneske. Så nå vet jeg at det faktisk er mulig å forandre seg, samme hvor svart det kan se ut. Kankje det kan være greit å høre for noen som sitter med lignende følelser? jeg fikk mest svar der folk fortalte meg at jeg bare burde gå fra ham, men også et par svar fra folk som har opplevd lignende og litt lettere kunne sette seg inn i situasjonen og forstå at det ikke alltid er like enkelt. Min samboer er i dag et annet menneske enn det han har vært det siste året. Tror han endelig har kommet over den lille midtlivskrisen han hadde, og jeg tror virkelig at han faktisk endelig er lykkelig! Han er kjærlig, oppmerksom og omtenksom 90% av tiden, og det syns jeg faktisk er mer enn bra nok! Vi har et supert sexliv, og det går knapt en natt uten at han sovner med armene rundt meg. En annen ting er at han faktisk innser selv at han har vært en dust tidligere og legger seg flat for det!

Ville bare fortelle alle dere som var så greie å svare meg og bry dere at det faltisk gikk bra til slutt! Jeg er supertakknemlig for at jeg hadde noen å "snakke" med da jeg hadde det så vondt!

Ønsker alle dere lykke til videre

klem fra meg

 

Fortsetter under...

Heisann :o)

 

Så utrolig koselig å høre!!!! Jeg er av de som kun leste innlegget ditt og ikke svarte - synes det var trist, men det som var rart var at jeg der og da fikk en god intuisjon på at dette kom til å ordne seg :o) og jeg har som regel rett feeling...Så jeg ville bare si at jeg er veldig glad på dine og deres vegne - håper alt går fint med deg ellers. Jeg har termin 9 oktober med nr. 2 og sitter her med hovne ben og føler meg som verdens største elefant :o)

 

Go`klem fra meg XXXXXXXXXXxxxxxxxxx

heisann,så godt å høre.For å si det sånn er jeg selv i samme situasjon,men har ikke villet snakke med venner om det da jeg vet hva de ville sagt..gå fra han..men det er ikke så lett heller da,hvertfall ikke når det er barn i vente.

Men for min del så tror/vet jeg nå at det virkelig har ordnet seg og han har tatt sitt valg,og det ble meg.INGEN TVIL.

 

Godt å høre at det finnes andre i samme situasjon..(ikke misforstå..)

 

Lykke til til oss begge videre:)

Tusen takk for koslige svar! Huff! hovne bein høres ikke godt ut! Det har jeg heldigvis sluppet unna hittil, til tross for at jeg aldri har på meg støttestrømpene som legen har pålagt meg å gå med. Derimot godt å høre at det har ordnet seg for deg som var i samme situasjon som meg. Det jeg opplever akkurat nå er at jeg på en måte har forelsket meg på nytt! Den tiden da kjæresten min ikke oppførte seg bra, hadde jeg ikke samme følelsene for ham mer. Jeg begynte å lure på om han kanskje ikke var den rette likevel, og selv etter at vi startet et seriøst forhold igjen, som på den tiden jeg ble gravid, var ikke følelsene mine i nærheten av hva de er nå. Vi har forelsket oss på nytt, og gjenopplever litt av den tiden vi hadde sammen det første halvåret vi møtte hverandre. Er jo klar over at det ikke bestandig vil være like idyllisk, men det er helt greit så lenge jeg vet at han forteller meg sannheten og at jeg kan stole på ham! Tillit skaper trygghet, og for min del, kjærlighet:-)

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...