Gruer meg til å fortelle sjefen min :(

[Anonym bruker]

Har "nettopp" fant ut at jeg er gravid med nr. 3. Og jeg GRUER meg til å fortelle sjefen. Jeg trives såååå mye på jobben, var i medarbeidersamtatle igår, og fått mye ros, itillegg til nye stilling (i samme firma) fra 1/12007, mer ansvar osv...

od det dårlig sammvitighet....aie aie aie... klarte ikke å fortelle han igår (under samtalen)...barnet var overhodet ikke planlagt... og i tillegg, jeg har en kollega som har nettopp gått ut på mammaperm, vi har ikke fått erstattet henne, så er vi nå under-bemannet...

 

Skal jeg fortelle han så snart som mulig, eller skal jeg vente til etter ferien?

 

ps: er i uke 10 nå.

Reiser neste uke på 2 ukers ferie..

 

[Anonym bruker]

Meg igjen,

 

Lurte også om det var noen andre i tilsværende situasjon.... grue seg å si ifra.... etc.... hvordan gikk det?

[Anonym bruker]

Vent til etter ferien. Etter at du er rimelig sikker på at du ikke mister den. Ut første trimester hvertfall.

[Mille-k]

Jeg gruet meg veldig. Vi har hatt baby boom på jobben og jeg jobber på en arbeidsplass hvor det ikke er trygt å være når man er gravid. Jeg fortalte det til sjefen på fredag (uke 14) og jeg overlevde! Han virket oppriktig glad på mine vegne og det var så godt. Det går nok bra skal du se, og hvis det mot formodning ikke skulle det, så drit i det! Forrige sjefen min (samme arbeidsplass) forelslo at jeg kunne si opp jobben min, siden det ikke var arbeid som jeg kunne utføre. Hun var altså ikke så hyggelig som min nåværende sjef. Ble såret av det, men vet at det var hun som var urimelig. Det er naturlig å få barn, også nr 3!! Lykke til!

[Marimari]

Jeg sa fra etter at jeg hadde vært borte i studieperm 1 mnd. Da var jeg ca i uke 20 men hadde i noe særlig mage, så hadde ikke behøvd det. Syntes det var fair siden vi skulle legge planer om prosjekter osv jeg skulle lede fremover. Han tok det kjempefint. Litt paff men veldig bra. 1 uke etterpå fikk min mannlige kollega 10 000 mer i lønnspålegg enn meg, og vi har samme stilling, ansvar osv. Så jeg er nok blitt ganske kynisk. Gjør det du mener er taktisk lurt for deg. Du skylder ingen noe. Men er det det samme, er det ingenting i veien for det. Jeg drømte ikke om at de skulle være så urimelige, men sånn er det ofte dessverre... Ta hensyn til deg selv.

[Gjest feb07]

Jeg fortalte det for tidlig forrige gang tidlig i svangerskapet. Grunnen var at jeg ble tilbudt to lønnstrinn ekstra mot å påta meg mer ansvar.

 

Jeg takket ja, men sa samtidig fra om at jeg kom til å søke permisjon neste vår grunnet graviditet. Etterpå hørte jeg ikke mer, men stillingen (og lønna) gikk rett til noen andre.

 

Har etter det fagorganisert meg, og denne gangen forteller jeg det nok ikke før sjefen likevel ser det.

[Gjest]

Jeg har verdens hyggeligste sjef. Vi jobber tett sammen og har god kjemi, likevel så grudde jeg meg helt forferdelig til å fortelle det! Følte liksom at jeg svikta. Jeg utsatte og utsatte det helt til hun en dag ropte meg inn på kontoret sitt og spurte om det var noe som feilte meg for jeg virka som om noe plaget meg. Jeg ble så letta over å få en sånn anledning lagt rett i fanget, til å fortelle det. Men før jeg fikk sagt noe, spurte hun om jeg skulle ha barn. Det var veldig lett å bare nikke bekreftende isteden for å leite etter de rette ordene. Hun gratulerte og ga meg en klem og virka oppriktig glad på mine vegne. Livet går foran alt annet, sa hun også og det syns jeg var så fint sagt. Jobben er ikke alt.

[clodiz]

sitter å grubler på samme ting...har fått fast jobb,men har jobbet nå ca 1-2 mnd uten kontrakt...sjefene er travle,men er blitt lova fast ansettelse fremover..men saken er at eg "tør" ikke mase på dem nå som eg er blitt gravid. verste tilfelle kan de kanskje ikke gi meg jobben videre? er ikke i noe forbund.noen som har forslag??