Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fikk beskjed om at typen min antageligvis har en sønn til som er snart 1 år, og ingen av oss har visst om (dette skjedde før jeg og han ble sammen).. Moren til dette barnet er en eks-venninne av meg...og jeg fikk vite det over en kaffekopp med barnet ved siden av oss i går (!). Jeg klarte ikke reagere... Storgråt da jeg kjørte hjem, og her sitter jeg å gråter enda:,( Det er visst mange som vet det også. Sint på mannen min og, selv om det ikke er hans feil.... FAAAAN! Jeg var jo så lykkelig jo;( Jeg vil ikke gråte mer:(

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/5513614-gr%C3%A5ter-gr%C3%A5ter-gr%C3%A5ter/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Uff,det var ikke kjekke nyheter!! Og veldig unødvendig måte å få vite dette på,synes jeg! Jeg synes du skal trøste deg med at dette har skjedd før du kom inn i bildet, dersom han ikke har visst om dette,så kan han jo ikke klandres heller. Sikkert et stort sjokk for ham også, og VELDIG dårlig gjort at mor! Dersom hun ønsket barn uten en aktiv far tilstede, så kunne hun ha holdt kjeften sin igjen!

 

Jeg forstår fullt ut at du er sjokket,lei deg,sint og det hele, men om mannen fin har vært ærlig hele tiden, så er mitt råd at dere står sammen om dette, hele tiden!!

 

Trøsteklem sendes herved!

Nei og nei, ja, det skjønner jeg var en nyhet som satte deg litt ut...

Jeg vet ikke, det er jo ingenting dere eller noen kan gjøre om det er hans sønn da, men ingenting er jo sikkert før en DNA test blir tatt da...

Men du må jo da bestemme deg om du fortsatt vil være sammen med han. Regner med at du og han venter barn sammen, siden du er her på 2 tri. Så da, om det faktisk er hans sønn, vil jo deres barn få et halvsøsken... Også skjedde jo dette her før dere to ble sammen også. Selv om jeg vet at det er en fattig trøst...

Nei, her må du svelge mange kameler, og rett og slett velge om du vil være sammen med han selv om han kanskje har en sønn, eller om dere skal gå hvert til dere.

Han er jo helt uskyldig i dette han også da, siden han heller ikke visste noe om dette her barnet.

Men det kommer sikkert til å bli en hard tid fremover, men tenk på den lille du har i magen da, den "føler" det du føler, så vær forsiktig, ikke stress og bekymre deg for mye, selv om ikke det er lett.

Men husk, ingenting er sikkert før en DNA test... Om mora selv ikke er sikker så.....

 

Lykke til iallefall..

Tusen takk for støtten, det varmer virkelig. Det stemmer at vi venter barn sammen, jeg er snart 4 mnd på vei...

Jeg vil ikke bryte opp med ham, vi har det kjempebra sammen (ja, ikke akkurat nå da)...han er like satt ut som meg, og har veldig dårlig samvittighet for at jeg har det så vondt nå. Jeg hadde aldri i livet ventet en sånn beskjed... Jeg satt bare å stirra på barnet, for å finne likhetstrekk, og jeg tror jeg gjorde det også...

Herregud, og nå må jeg på jobb:(

Huff! Dette hørtes virkelig vanskelig ut... men jeg får prøve å trøste likevel :)

 

Først og fremst: Husk at dette skjedde før dere ble sammen! Om det skjedde rett før eller 10 år før er egentlig likegyldig - en har alltid med seg en fortid inn i et forhold, og selv om en begynner på et nytt punkt i et nytt forhold så kan en ikke sette strek over fortida.

 

Dessuten - nesten det viktigste av alt her føler jeg - typen din har jo faktisk vært dønn ærlig hele tida :) Han visste like lite om dette som deg - altså har han overhodet ikke forsøkt å lyge om dette eller holde det skjult. Tror nok han trenger deg som støtte like mye som du trenger ham nå - dette er like mye sjokk for dere begge.

 

Syns forøvrig det var JÆVLIG dårlig gjort å fortelle det til dere på den måten med ungen tilstede!!!!!!!!!!

 

Nyt knøttet imagen, nyt at det er DERES, og ikke minst - nyt at det er DU som har typen din nå, det er DERE som skal bygge et hjem og en familie sammen, og så er dere tilfeldigvis så heldige at knøttet har en bror som er ganske tett i alder som helt sikkert blir en god lekekamerat etter hvert :) Ungene kan ikke noe for hva foreldrene har gjort og ikke...

Annonse

føler med deg, ikke noe kjekt å bli fortalt slike ting i en slik situasjon.

Dere har det bra sammen og dette visste nok hun også, skjønner ikke at folk kan være så kalde og ville ødelegge...

Ikke vær sur på mannen din, dette kom nok som ett sjokk for han også siden han ikke har visst noe om dette før han også. Enkelte kvinner er slik og når hun ikke nevnte noe frem til barnet er ett år og tilfeldigvis når du var gravid, da vet hun at hun legger opp til trøbbel.

 

Syns veldig synd på deg og håper det ordner seg, men snakk med mannen din, som sagt er ingenting avgjort før en DNA-test er tatt.

Tror mannen din kan trenge endel støtte og sånt nå han også, ikke like lett for han heller å plutselig få vie noe slikt, og heller ikke du vel og merke!

Det positive er jo at dette skjedde før dere var innvolvert og han har sikkert ikke vært uærlig så stå sammen, det tror jeg både du og han trenger.

 

Masse tanker til deg ;)

Tusen takk for mange fine og fornuftige svar. Utrolig hva det hjelper en slik stund! :)

Det var mistanke om at typen min var faren da hun ble gravid, men "alle" har trodd at saken var ut av verden siden ungen tok etternavnet til en annen mann, og de bodde sammen, og var avbildet i avisen sammen. Nå har da disse to flytta fra hverandre, så kommer dette.

Jeg skal slutte å være sint på kjæresten min jeg.

Men...Åååå, som jeg håper at DNA-testen er negativ!!!!!

HUff, dette er ikke noen hyggelig måte å få en slik beskjed på: Men dere bør få et DNA svar før dere foretar dere noe. Det er jo ikek kjæresten din her som har handlet totalt idiotisk, men din eks-venninne.. Komme med dette så lenge etterpå, og med tanke på barnat osv. også..MAKEN til umoden dame!!!!!

Du har det sikkert vont og fælt nå, med masse sinne som egentlig ikke kan rettes mot noen. Bare husk at du og kjæresten din er et lag, som må jobbe sammen og ikke mot hverandre. Hvist du føler at du er sint (selv om han ikke kan noe for det) så si til han at du er sint på situasjonen, men at du skjønner at det ikke er hannes skyld og at dere skal få det til og fungere. For all del bare ikke bynn og kjefte på hverandre, dere er nok sterkere en som så!!!!!!

 

Og få en DNA prøve!

som nevnt tidligere her, så er hverft IKKE dette gutten på 1år sin skyld så du bør absolut ikke utestenge han hvis din type vil elr har planer om og treffe/ha kontakt med sin sønn...for uansett hvordan du vrir og vender på det vil han alltid være far til denne gutten, og det var jo før du traff han. MEN skjønner at du er veeeldig lei deg og frustrert over dette...hvem ville ikke blitt det, hvert nå som du er gravid...jeg hadde nok ikke taklet det selv.

men du for gjøre det beste utav det.....det ordner seg nok...HUSK det er deg typen din er glad i, det kan ingen forandre:-)

lykke til.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...