Gå til innhold

Hvor gammel er du, og hvor gammel er far til barnet?


Hidjey

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

jeg er 21, han er 23 år.

vil var sammen i 4 måneder, rakk og lage baby og kjøpe hus.

angrer på huskjøpet, ikke på babyen.

 

jeg har sagt i fra til barnefaren at om han vil snakke om babyen får han gjøre det igjenom familieværnkontoret. Orker ikke mer krangling med han.

Ellers er alt i tipp topp :D

 

noen andre??

Jeg glemte jo å svare selv da :)

 

Jeg er 24, han er 19.. (til mitt "forsvar" har jeg bursdag tidlig på året, og han seint på året)

Vi var aldri sammen, bare rota litt rundt. Var utrolig gode venner, men han har forandra seg en del etter at han fikk høre om babyen. Kunne selvfølgelig ønske at omstendighetene var andre, men man får gjøre det beste ut av situasjonen..

Jeg blir snart 27,han 25.Kort forhold på 1-2 mnd..fort gjort ja!Helt topp så lenge det varte:-)

Har ikke hatt kontakt i det hele tatt etter at jeg sa jeg var gravid-han hater meg..Så jeg er litt glad vi bor langt fra hverandre så jeg sleipper å se han i det daglige liksom..hadde nok gjort ting litt verre!Nå slipper jeg å se han sammen med di andre to barna han har med to forskjellige-som han tar ansvar for..Den svir litt den der men....

Håper egentlig han dukker opp en gang.vil at barnet mitt skal vite hvem faren er..

Jeg var 24, han var 23..

Vi var sammen i ca 6 måneder.

I 4 av disse var vi stormforelsket, den femte måneden begynte vi å oppdage hvor forskjellige vi var og etter 6 måneder gjorde jeg det slutt..

3 uker senere oppdaget jeg plutselig at jeg var gravid!

Glimrende timing liksom..:P

 

Han er i mot abort, så vi var enig om å beholde.

Men nå vil ha plutselig ikke være "alenefar", og mener at med mindre vi blir sammen igjen så vil han ikke ha noe med oss å gjøre.

Så jeg har ikke noe med ham å gjøre lenger..

 

Men vi skal nok klare oss alene!:)

Annonse

Hei!

Jeg blir nå snart 42 år, og han er 52... Begge barnløse. Hadde et voldsomt kjærlighetsforhold "Out of records" (jeg ble separert pga. dette, han bor med dame i platonisk forhold) i 8 mnd. før vi ble med barn. Gjorde det slutt og ba meg ta abort. Har vært mye att og fram, men jeg elsker han fortsatt, selv om vi nå bare har et sporadisk forhold og kontakt. Tror ikke han ennå helt skjønner at han uansett blir far i september.... Kommer til å ta lang tid før jeg innser at han ikke blir noen far på en eller annen måte utenom på papiret. Har prøvd å legge alt til rette for det, er villig til å svelge uvisst antall kameler, men han virker fortsatt helt uansvarlig på dette. Har vansker med å godta at jeg setter et barn til verden, som kanskje ikke får noen far noensinne, trenger derfor fortsatt å håpe!!

  • 2 uker senere...

Jeg er 21 han er 28.... Å han VILL ta ansvar! (slik att DET er sagt!;) Det er jeg som var ferdig med han når vi oppdaget bitteliten... Var sammen i en knapp måned.... å det var de ukene ETTER da vi bare rotet litt rundt...DA skjedde det! Åsså jeg som kom fra ett tre års langt forhold før det igjen....*SUKK*...Slik kan livet snus på hodet gitt!!

Annonse

Vi er begge 29 år. Har aldri vært i et forhold, kun rotet rundt i rundt 5 år til sammen. Han har (frem til nå) hatt annen samboer...fy meg!

Til å begynne fikk jeg så hatten passet når jeg fortalt at jeg ville beholde barnet, men nå går alt så mye bedre. Vi er fortsatt ikke et par, men vi kan i allefall snakke sammen som voksne mennesker, og han er støtt og stadig innom, eller at vi er ute på lunsj sammen. Han har vært med på ultralyd, og skal også være med på en til om en mnd. Han har også lyst til å være med på fødsel (men der er jeg litt usikker). Han har også akkurat fortalt det til foreldrene sine (er nå 6 mnd på vei...) og de tror jeg tok det veldig pent, og han har lovet dem at de skal få møte meg (gruer meg til det ja..)

Aner ikke om vi noengang kommer til å bli sammen, men det bekymrer meg ikke så veldig akkurat nå. Det viktigste for meg er at han vil ta sitt ansvar

Jeg er 26, han er 28.

Vi bodde sammen i ett år, på hans hjemplass som er 50 mil unna min, jeg lengtet hjem og dro. Siden det har vi hatt et slags av og på forhold. Til sammen 5 år.

Før jul gjorde vi det endelig slutt, (denne gangen tror jeg vi hadde greid det også!!), og i januar fant jeg ut om babyen.

Jeg var på god vei til å ta abort, men han ville at vi skulle beholde babyen og gjøre det beste ut av situasjonen.

 

Har vært veldig mye frem å tilbake disse mnd, han har fornektet både meg og ungen, men i det siste har han begynt å glede seg, og var her en helg og kjente på magen, handlet vogn og utstyr og var helt fantastisk.

Nå tar vi vel en dag av gangen...hadde nok tatt han tilbake på flekken, men han vil ikke love noe mer han ikke vet om han greier å holde, sier han...

Men jeg har fortsatt håpet.

 

Veslejenta kommer i september :)

  • 3 uker senere...

Jeg er 21 og han er 23.. vi va sammen i 4 mndr..

Han ga seg ut for å være noe han ikke var, og da jeg ble gravid kom hans sanne jeg fram.. og det bare fortsetter å komme..

 

Men vi va enige om å beholde, ble slutt da jeg va 2 mndr på vei..

 

Håper vi kan bli venner etterhvert..

 

Jeg skal jaffal nyte denne babyen og håper jeg etterhvert kan nyte denne tiden også.. :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...