Et ekte kjærlighetsdikt!

[Gjest]

Til deg, du vet

 

Jeg ser deg igjennom en menneskevrimmel

du gjør meg aldeles ør og svimmel

Der står den mannen så trygg og glad

jeg vet bare det at jeg ham må ha

 

Vi kaster oss ut i en ellevill dans

det er både heftig, vakkert og farlig

For våre liv de krysser hverandre

ingen kan holde seg unna den andre

 

Jeg hviler mitt hode på ditt bryst

og kjenner at kroppen verker av lyst

Ditt blod som pumper i dine årer

og øyne som fylles brått av tårer

 

Hold om meg med dine sterke armer

la meg kjenne din hud som varmer

Å elskede ikke gå fra meg

jeg kan ikke være uten deg

 

Jeg vet at jeg snart må slippe deg fri

men hjertet mitt ønsker at du skal bli

Jeg låner deg av en annen kvinne

snart vil vår tid kun være et minne

 

Jeg kveles av sorgen og savnet som kommer

og gråter meg gjennom denne sommer

Jeg ønsker jeg bare en siste gang

kan høre deg hviske din vakre sang

 

Om natten kommer du smygende inn

i mitt åpne sovende sinn

Du vikler deg inn i min deilige drøm

jeg våkner og føler meg varm og øm

 

Jeg strekker meg mot min drømmemann

men du er borte for denne gang

Jeg hører svakt en kjent melodi

og fylles straks med melankoli

 

Jeg synes jeg fortsatt kjenner duften

og det velkjente draget i luften

Og jammen hørte jeg en som sang

en aller, aller siste gang

 

 

av

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Jeg blir nok en gang overveldet over hvor dyktig du er med ord horatio.Jeg leste og levde med i hver en linje.Du har nok materiale for mange bøker du,men jeg håper alikevel ikke du skrinlegger "hovedoppgaven".Håper dere får en fin og fruktbar sommer!Hilsen vilsågjerne.

[martine68]

ååååååååååå der er du horatio. Så nydelig dikt. Det er rom for både ordntlig baby og "diktbok baby" vet du. Dine dikt er helt fantastisk. Ikke glem oss helt mens du er i tenkeboks da. Hva med å hoppe i seng med gubben mens du tenker litt. Kanskje du da får noe annet og tenke på om et par uker...

[mamamimmi]

Det vaer en ljuvlig dikt, Horatio.

En del poeter föler jeg er som en snekker; de snekkrer sammen noe og ordene hörer ikke sammen.

Siden finnes der kunstnerer, jeg vil si musiker. Deres ord er som et ord: de hörer sammen og formiddler en atmosfer, en fölelse, en opplevelse. For meg er det musikk. De lykkes med å formiddle mer enn ord .

Det gjör du, Du har en gave i dette. Håper du gjör noe med dette. Mange mennesker vil få glede av det.

Stor klem.