Topp, nå er venninnen min gravid -og skal ta abort

[Anonym bruker]

Til morgenen i dag tok jeg en graviditetstest, og fikk igjen opp den samme forbanna ene streken. Litt senere ringer min single venninne meg, mensen er 1 uke forsinket, og hun tror hun kan være gravid etter en one night stand. Så vi stikker på apoteket, går på do og ganske riktig: der dukker begge strekene opp.

 

Nå skal hun ta abort og har spurt om jeg vil være med henne på sykehuset. Det gjør jeg selvfølgelig, men synes det er litt fælt innerst inne. Hvorfor blir bare alle de som ikke vil bli gravide det? Hvorfor kunne det ikke vært meg? Kan ikke akkurat snakke med venninene mine om dette (da høres jeg jo grusom ut), så måtte bare få ut frustrasjonen min her...

 

 

[Anonym bruker]

Huff, det er jo en tragisk situasjon for henne å være i og trenger sikkert din støtte...

Jeg er glad det ikke er meg... Men det kunne fort ha vært det. Jeg fikk vite at en venninne hadde tatt abort mens vi har prøvd, og jeg er veldig glad for at jeg slapp å få spørsmålet om jeg ville være med å holde henne i hånda mens hun fjernet det jeg ønsker meg mest av alt....

 

Men dette må jo hver enkelt svare for, jeg hadde ikke klart det..

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri i verden greid å være med henne.Mest fordi jeg er i mot abort (men for selvbestemt abort). Å ta abort er et stort ansvar, og i utgangspunktet mener jeg at alle vet at har man sex, så kan man bli gravid. Er man voksen nok til et eventyr, så må man være seg sitt ansvar bevisst. Å ta abort er for enkelt i dag, selv om jeg vet at det kan være en psykisk påkjenning. Men for all del, hennes valg! men å blitt med? Sorry, det hadde jeg ikke maktet.

[Gjest]

Nei samme her, aldri om jeg hadde klart å blitt med. Nei huff

[Anonym bruker]

Ja, kjenner meg litt tom nå.

 

Er ikke meningen å være selvsentrert, men føltes helt sprøtt å se den ettertraktede "andre linja" hos venninnen min, for så å høre at hun skal "ta det bort". Jeg er også for selvbestemt abort, men synes det er problematisk å droppe prevansjon for så å fjerne barnet du selv har skapt.

 

Men disse tankene kan jeg ikke plage venninnen min med. Selv om hun er voksen og i en god jobb, er hun singel og var ikke i tvil om hva hun ville gjøre.

 

Og siden hun ikke har sagt det til noen andre enn meg (og har sykehusskrekk) må jeg nesten bli med, og være sterk for henne. Men fy f.... så jævlig.

 

Glad dere her inne skjønner meg, da :-)

Begynte å føle meg ganske ond.

[melkekua™]

Det er veldig urettferdig ja! Skjønner godt hvordan du har det!

Men utrolig bra av deg å støtte henne uten at du sier hva du egentlig mener. Det viser at du er en sterk person og en flott venninne )

[Gjest]

Du er utrolig sterk som blir med på det - ikke alle som ville gjort. Venninnen din er heldig som har deg, det er sikkert. Har fått et litt annet syn på abor-saken etter at jeg ble prøver, kan prøve å forstå hva du går gjennom.

 

Er det ikke fint med BIM, der man kan få utløp for sånne frustrasjoner da?!! Skal ikke skamme deg over det, er jo derfor vi er her.

[Anonym bruker]

Tusen takk. Jo BIM er topp :-D Er så godt å vite at man har andre i samme situasjon å prate med. Ingen av venninnene mine har barn (eller er i en fase hvor de tenker på det), så de ville ikke skjønt hvorfor jeg synes det var tøft.

 

Her derimot, har jeg alle dere :-)

 

Gruer meg til sykehusturen da. Grøss...