Min fødselshistorie (samme som skravle.. og 3.trim)

[Anonym8579]

Slik var min fødsel :

Mandag 19.06 kl 23.00 fikk jeg samboeren i seng for å se om det kunne få litt fart i sakene. Lå å pratet litt etterpå, håpet at vi kunne få lillegull en av dagene, så han rakk å ha bursdag før skoleslutt, kjedelig med bursdag i sommerferien. Så kommer det en merkelig følelse over meg. Sier til sambo ”Jeg føler meg så rar, klarer ikke å forklare hvordan” rakk nesten ikke fullføre setningen før jeg kjente murring i magen. Så smalt det (bokstavelig talt), SPLÆSJ der ble det vått i senga ja.. hehe.. ”Vannet gikk!!” ropte jeg. Gikk på do og bare satt og lo.Klokken var nå 00.08. Sambo lo og fant frem lista over ting jeg ikke hadde lagt i bagen ennå, den ble pakket ferdig mens jeg ringte føden.

Snakket med en koselig jordmor som spurte om litt forskjellig. Siden jeg ikke hadde rier ennå skulle jeg vente hjemme og komme inn klokken 09.00. Hun regnet med det ville ta lang tid før riene kom siden jeg var førstegangs. Fikk beskjed om å spise, drikke, slappe av og sove. Lettere sakt enn gjort!! Adrenalienet var på topp. Klarte ikke å slutte å le. Satt og pratet og lo frem til 01.00, da begynte riene. Litt vondt, men overkommelig. 10 min mellom, 11 min mellom, 3 min mellom, 6 min mellom…Begynte å blø…. Ringte føden igjen, ikke noe vits i å komme ennå, ikke regelmessige nok rier.. jaja, bare å vente.. Det ble vondere og vondere og var 3-10 min mellom… Slik gikk det helt til morgenen og vi dro til Tønsberg.

Ble tatt såå godt imot. Ble sjekket av jordmor, 2 cm åpning, jaja, da hadde jo riene gjort litt. Lå til registrering og riene var sterke, men uregelmessige, og tydeligvis lite effektive.

Fikk beskjed om å ta oss en tur og komme tilbake om 1 time. Så da dro vi til en babybutikk og kjøpte det siste vi trengte, et myggnett og en bamse til lillegutt.

Kom tilbake og jordmor mente vi kunne dra hjem siden det fortsatt ikke var regelmessige rier. Men ville høre med legen først, han kom og sjekket meg. 3 cm åpning, men lite effektive rier. Han ville ikke sende oss hjem siden vi ikke hadde sovet hele natten og hadde et lite stykke å kjøre til sykehuset. Så han bestemte seg for å legge meg på drypp for å få fortgang i sakene.

Ble tatt inn på ei fødestue og koblet til drypp. Ga klar beskjed om at min smerteterskel er LAV og jeg skulle ha epidural så fort som mulig. Ingen problem. Klokken var nå 12.00.

Så begynte mitt største smertehellvette. Dryppet på fult og riene kom som perler på en snor, fy så vonde de var. Jeg fikk fullstendig panikk og hylte og skreik at dette kom jeg ikke til å klare, jeg tåler jo ikke smerte! Hehe.. Klokken ble 14.00 og åpningen ble sjekket. Fortsatt 3 cm. Hadde det ikke skjedd noe?? Trodde jeg skulle svime av der og da. Riene fortsatte og jeg hylte og bar meg i 2 timer til. Ny sjekk klokken 16.00, 4 cm. Jaaaa det skjer noe. 1 time til med hyperventilering, oppkast, hyling og tårer og endelig 5cm!! og tid for epidural. Anestesilegen kom inn og begynte å sette epiduralen mens jeg hiksta og hyperventilerte. Auuuu!! Det gjorde vondt!! Tok ikke lange tiden før det gav effekt. Epiduralen skrudd helt opp, deilig!! Ingen smerte nå. Ble sjekket kl 19.00 , 7 cm. Oysann, jeg hadde jo bare slappet av og kost meg. Var sliten nå og sovna noen minutter her og der. Kl. 22.00 hadde jeg 9 cm åpning. Jippi, ikke lenge igjen nå! Sovna igjen og sov litt til og fra i 2 timer. Ble sjekket, full åpning! Men hode lå fortsatt langt oppe så det var bare å vente. Ventet og ventet og ventet… Klokken ble 01.00 og jordmor sier ”nå er det ikke lenge igjen, hode er nesten helt nede nå”. Ventet litt til for å slippe å slite meg ut med å presse. Epiduralen ble skrudd ned på det laveste så jeg skulle kjenne pressriene. 02.00 var pressriene sterke og jeg sa ifra at nå måtte jeg presse, ingen problem, hodet var helt nede. 4 pressrier senere var lille Mathias Leander ute. Kl. 02.16. 21.juni. 26 timer etter at vannet gikk, og 25 timer etter riene startet. Han var 3215 gram og 48 cm.

All smerte var borte så fort jeg hørte han gråte. Jeg fikk han rett på brystet og gud for en følelse. All smerten var virkelig verdt det! Og så stolt jeg var, jeg, som ikke tåler smerte hadde kommet meg gjennom det! Jeg hadde klart det jeg hadde gruet meg til i snart 9 mnd!

Vi lå på føderommet frem til klokken 10.00, da ble vi flyttet over på familierom. Og koste oss der i 2 dager før vi kom hjem 23.juni.

 

Nå koser vi oss med lillegutt og bare nyter hvert minutt.

 

All ære til alle jordmødre og barnepleiere på Tønsberg altså. Vi hadde et fantastisk opphold! Flotte mennesker som hjalp til med alt vi lurte på.

 

[Tess,mamma til 2:-)]

Gratulerer så mye med lille Mathias Leander. Så fint å lese at alt gikk så bra. Ja du kan være stolt av deg selv :-)

Klem

[Sibas]

Hørtes ut som en flott fødselsopplevelse!! Gratulerer så mye!

[Gjest]

Gratulerer så mye med babyen. Flott historie du hadde om fødselen:-) Ønsker dere lykke til videre

[MissHønemor]

Gratulerer så mye med den lille

[Mona og Sine]

Gratulerer så mye, hørtes jo vondt ut,og helt fantastisk ut å!!

Jeg har tenkt å få gjort så jeg kan føde i tønsberg,så nå vil jeg det enda mere! Takk