Til dere som har mistet et barn og føler at folk har "glemt" det barnet, eller ikke teller det med...

[anaina]

Her er et nydelig dikt om ei lita jente som regner seg som en av syv søsken, selv om to er døde. Det er et veldig rørende dikt, og sterkt, synes jeg, å se den voksne som insisterer på å bare telle de som lever, mens hun også regner med de to som er døde. Mange varme tanker til dere som også har barn på gravlunden.

 

 

Framand Stad (eller Vi er sju)

 

William Wordsworth (1770 - 1850)

 

(Gjendiktet av Halldis Moren Vesaas)

 

Ho kom mot meg med lette steg

Og smilte trygg og glad

Ho var vel en sju, åtte år

Var fattig kledd, men sunn og vakker

Med sitt mjuke hår

Og kjaken frisk og rund.

 

Kor mange sysken har vel du, sa eg

Straks fekk eg svar

Kor mange sysken? Vi er sju

Sju born har mor og far

Kvar er de andre, sa så så

Og atter svarte ho

To er i byen langt herfrå. Og ut til sjøs drog to,

To ligg på kyrkjegarden her

Ei syster og ein bror

Og i eit hus tett innmed der

Bur eg med far og mor

 

Eg drygde litt, så spurte eg

Og enda seier du at de er sju?

Ho så på meg og sa

Ja vi er sju

Men kjere barn. Du veit da visst

Om fire heimat kjem

Er to av dykk for evig mist

No er det bare fem

 

På gravene veks blom og gras

Sa veslejenta fort

Eg ser det frå mitt kjøkenglas

Og titt dit spring eg bort

Der er eg alltid trygg og sæl

Eg sitt nå her å syr

Eg syng for dei

Og titt fortell eg dei eit eventyr

Og mang en kveld når sol går ned

Og det er vakkert vær

Da tek eg mjølk og niste med

Så et eg kveldsmat der.

 

Først døde Anna syster mi

Ho sjukna inn så brått

Ho låg og lei ei lita tid

Men så fekk ho ha det godt

Da snøen kom og la seg til

Så eg fekk ut på ski

Vart veslebror og kvit og still

Og gikk til syster mi

 

 

Men vesle jente,

Desse to er døde,skjønar du

Kor mange sysken har du no?

Ho svara: Vi er sju

Men dei er døde barnet mitt

I himlen får dei bu

Den vesle jenta stod på sitt,

Ho svara like fast og blidt:

Ja visst, og vi er sju.

[2 på jorden og 1 i himmelen]

Et veldig flott dikt, har lest det selv. Og det er slik jeg tenker også. Jeg/vi har tre barn, selv om en er død. Og største mann tenker på lillebroren sin og sier at vi kan ha han selv om han er død, ved å gi han blomster å besøke han på kirkegården. Barn er så enkle når det gjelder døden, det er liksom så greit for dem...

[Cat.68]

Takk det var et nydelig dikt.

her er vi også 4 søsken , lel om en bur i himmelen og har hvilestedet sitt på kirkegården. han telles som en bror og sønn.

[<3contentadesermama<3]

Utrolig fin dikt..

takk skal du ha...

Lillegutten min skal vite om våre 2 engler..Han er bare 6 mnd nå, men til graven går vi..

Føler at alle har 'glemt' våre 2 små.. at ingen snakker om dem..Veldig dumt og trist, menmen...

 

klem

[2 på jorden og 1 i himmelen]

To små engler.... huff så trist.

Tenner lys for dine og min.

 

Var på kirkegården i dag alle sammen, rar følelse.... Tulla vår på snart 4 år vannet og flyttet litt på bamsene hans, og lille gutten satt og kikket på, mens mamma og pappa klippet litt plen og blomster.....

Men det er viktig at ungene får være med.

 

Kan jeg spørre deg.... Mistet du tvillinger?

 

klemmer fra

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

Utrolig flott dikt!

Takk!