Bestevenninen min er gravid...

[nungo]

... og har termin samme dato som jeg hadde med en lille spiren, jeg mistet for 3 uker siden :-( Jeg fikk det å vite i går - hadde ikke fortalt henne at jeg var gravid/hadde mistet ennå. Vet det høres rart ut at vi ikke har fortalt hverandre dette når vi er bestevenniner, men vi hverken ses eller snakkes så ofte - hun bor i et annet land og vårt forhold har altid vært slik (har kjent hverandre i uuhhh - over 20 år nå). Men det rare var at jeg bare følte glede på hennes vegne. Tar det som et tegn på at jeg nå er helt avklart i forhold til min MA og definitivt klar for ny insats. Skal til kontroll igjen på A-hus i morgen, så da håper jeg virkelig ALT er ute.

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Så godt for deg at du klarer glede deg på venninna di sine vegne nungo.Også flott å lese at du er klar for ny innsats.Bor masse guts i nungodamen!Lykke til på ahus i morgen!

[Gjest]

Godt for deg nungo - stå på :-)

Lykke til !

[martine68]

Det er godt du klarer å glede deg over andres graviditet. Jeg kjenner jeg sliter litt med det. Det er godt du slipper å se hennes voksende mage hver dag da. Det hadde kanskje gjort det litt vanskligere. Håper du får på plass en spire snart du også. Da blir det kanskje lettere å fortelle venninna di om den spiren du mistet.

 

Ønsker deg lykke til på A-hus i morgen. Håper alt er ute og kroppen klar for ny spire.

 

klem fra

[Gjest]

Ja det er flott at du klarer. Jeg synes som martine at det er litt vanskelig.... uff litt slemt.

Kanskje godt du slipper å se det på nært hold liksom!

[nungo]

Ja, jeg er faktisk litt overrasket over meg selv at jeg ikke tok det mer tungt, men som dere sier - så slipper jeg å se hennes voksende mage. Jeg får kanskje en litt annen reaksjon når vi skal ses engang i august - jeg kan vel ikke unngår å tenke at jeg også bude hatt en tisvarende mage da :-(

[Gjest]

Jeg har det på samme måte. Min venninne, som nå er gravid, har termin samme uke som jeg skulle hatt i oktober. Og vi skal være sammen en uke nå i sommer....Veldig vondt til å begynne med, men nå klarer jeg å involvere meg mer, gi henne råd, og har til og med tilbudt meg at hun kan få låne litt gravideklær av meg :-) Men for all del, det er vondt og vanskelig, men det må man rett og slett prøve å heve seg over. Det er jo ikke hennes feil at hun fikk beholde, og jeg mistet :-(

Fatt mot, snart er det vår tur!!