Dere som er sykmeldt for bekkenløsning....

[Anonym bruker]

Hvor vondt var det da dere måtte be om sykmelding?

Med meg er det ikke helt krise ENDA,men er redd det kan bli hvis jeg ikke passer meg.

[Gjest]

Hei... tenker litt på det samme.... Skal til manuellterapeut i dag for første gang, det er ikke ille plager, men jeg føler det er så usikkert om det blir værre, og hvor mye jeg kan hilde på uten at det blir værre og sånn... Håper han er flink og kan gi meg gode råd. Siden han er manuellterapeut kan han også sykmelde når han mener det er nødvendig. Foreløpig jobber jeg 80 %.

 

Lykke til....

[Gjest]

Jeg har det med å ikke gå til legen før jeg er halvdød da... Så hos meg hadde det stoppet helt opp før jeg gikk dit. Klarte nesten ikke å sette den ene foten framfor den andre. Tok flere uker før jeg ble som jeg er nå - i "ok" form så lenge jeg ikke gjør noe (dvs, har alltid vondt, men det er for det meste overkommelig). Blir ille igjen med en gang jeg gjør noe, f.eks. går en liten tur.

Vær forsiktig! Og ikke vent like lenge som jeg gjorde.

 

Lykke til!

[7 oktober- ble mamma 6 okt=)]

Holder med Chidera her..

Jeg hadde fri to timer om dagen pga isijas smerter ( type bekkenløsnings trøbbel det og) Brukte da ferie dager på dette.. det var hele mai mnd.

Fom Juni var planen å få sykemelding 20 eller 30 % , men ble plutselig mye verre ( og hadde en mini blødning etter en gåtur) så legen sykemeldte meg 100 % med en gang i 14 dager pga dette..

(jeg startet hos fysio terapaut allerede i uke 11)

Jeg hater å sykemelde meg så det er sagt.. jeg går heller på jobb med 40 i feber vanligvis.. Men i og med at bekkenet nå blir litt verre for hver uke kommer jeg nok ikke tilbake på jobb nei.. er 26 uker i morgen..

Enda jeg trener hver dag ,svømming og fysio .. noen dager føler jeg meg veldig bra,men så er jeg så lur å gå litt for fort i butikken så det straffer seg. Så jeg biter i det sure eplet og nyter heller de dagene som ER bra og slapper av de jeg er dårlig. INgen klapper meg på skuldra va at jeg går på en stressa jobb i hvertfall, med mye stillesitting.

Jeg går ikke på krykker eller noe, men som fysioterapauten min OG legen sier-det er da vel ikke noe MÅL heller er det vel?

Lytt til kroppen FØR det kræsjer er mitt råd,noen blir jo aldri helt bra hvis det går for langt.. Ikke verdt det . det er denne ene gangen,,,

 

Vi får ikke overskudd av å gå med smerter , og overskudd trenger vi når unegn kommer..

Jeg veide mye fram og tilbake men er veldig glad jeg har tatt dette valget.. så bremser jeg utviklingen litt i hvertfall..

 

[UnePune äntligen hemma!]

Når jeg kom hjem fra jobb og slappet av i sofaen, klarte jeg nesten ikke å gå inn på badet og opp i senga etterpå, enda jeg stort sett bare jobber 4 timer om gangen. Stadige "stikk" og vondter i ene hofta. Gjorde vondt å gå hver dag, og jeg måtte jo det pga jeg har en sønn på 1,5 å ta meg av på dagene. Jeg prøvde først aktiv sykemelding, men gikk ikke på jobb om jeg hadde vondt fra før - endte med at jeg ikke var på jobb i ca to uker, så blei jeg plutselig bra igjen, og gikk på jobb, så var det å få vondt igjen med en gang... Går nå på svangerskapspenger, så slipper å tenke på sykemelding hver måned. Er bare i uke 27.

 

Når jeg ikke er på jobb har jeg mange gode dager(blir bare litt stiv på kveldene - ingenting imot smertene da jeg var i jobb!), pga at jeg tar det veldig med ro(!). Når jeg jobbet hadde jeg aldri gode dager, og gruet meg alltid til å stå opp dagen etter jobb i redsel for at jeg ikke skulle kunne ta meg av barnet mitt pga smerter.

 

Hadde jeg ikke hatt et barn fra før, hadde jeg nok holdt ut lengre på jobb, for da kunne jeg jo ha ligget på sofaen og tatt meg inn resten av tida...men på den andre siden, da hadde jeg nok sikkert endt opp sengeliggende og humpende rundt på krykker!

[OktoberPrins kom 20.10]

Hei du!

Jeg var allerede 50% sykemeldt pga ekstrem svangerskapskvalme, men jobbet i prinsippet 100% likevel, har ikke en jobb som er lett å klokke inn og ut av (skal bare gjøre ditt og datt først), og måtte springe ganske mye. Tok opp med legen at jeg var helt "av" i ryggen(kunne bla ikke stå opp og tisse i løpet av natten uten STORE smerter). Hun sykemeldte meg 100% med en gang, noe som gnager noe j...lig på samvittigheten! Må legge til at jeg har en sjef som synes det var enklere for henne at "jeg holdt meg helt unna" enn at hun måtte tilrettelegge. Stakkars, jobben går nå til helv,,te, ingen har tatt over mine oppgaver (var leder), ingen vet noen ting, og her sitter jeg!

Smertene har tiltatt hele tiden, selv om jeg er sykemeldt og stort sett bare kan sitte i ro! Prøvde meg på en liten tur, for å følge eldstemann i barnehagen, og er nå helt fullstendig knust. Legen antyder at krykker blir nødvendig mot slutten av svangerkapet.

Jeg må legge til at jeg vanligvis har trent 4-5 ganger i uken, er instruktør, og har ganske grei kunnskap om både kropp og helse. Derfor er det utrolig kjipt at ens egen kropp svikter så totalt! Men,men i det store og det hele så er det jo en liten periode av livet.

 

Er det ikke KRISE så få deg ihvertfall gradert sm, KRISEN kommer kastet over deg, og da gjør det innihelvet...es vondt!

[Morgonfuglen]

Du må kjenne etter om du greier å gjere ein tilfredsstillande jobb. Eg jobbar i barnehage, men styraren ba om at eg måtte sjukmeldast fordi eg ikkje greidde å utføre arbeidsoppgåver som t.d. påkleding, bleieskift, borddekking osv. Kunne heller ikkje vere med på turar, og ute var eg heller ikkje til hjelp. No har dei fått ein frisk og opplagt vikar i staden, og det er betre både for arbeidsgjevaren og meg. Eg kan nesten ikkje gå, så eg har nok med å komme gjennom kvardagen her heime. Fekk ein liten gut for eit år sidan, og i det svangerskapet måtte eg jobbe til eg var sju månader på veg. Det var heilt forferdeleg, og tok nesten knekken på meg.

[Anonym bruker]

Jeg var på vanlig sv.skapskontroll, opg klaget over at jeg hadde så vondt i "halebeinet". Vært sånn ei stund. Værst og sitte og stå over for lange perioder. Legen ville sykemelde meg fullt med en gang. Var da 6,5-7 mnd på vei. Valgte selv å redusere jobb med 50%, da jeg ikke følte meg altfor ille...

[OktoberTussi]

Jeg ble sykmeldt når jeg ikke sov mer enn maks 3 timer i strekk før jeg våknet av uutholdelige smerter, jeg ikke kan gå mer enn 5-10 minutter før jeg virkelig må sette meg ned og slappe av, når hofta sviktet da jeg var i matbutikken og jeg ikke kunne kjøre hjem, når jeg har falt sammen i hulkgråt flere ganger pga brennende smerter i hoftene og jeg ikke har kunnet stå/sitte/ligge...

Jeg ble 50% sykmeldt først, fikk i tillegg kynnere som jormor mente var premature rier... Legen ville at jeg skulle sykmeldes 100% - jeg nektet, ble 80% i først 2, så 4 uker.

 

Nå blir jeg nok 100% sykmeldt ut svangerskapet (til 7. oktober). Jeg er lei av å høre at det er tidlig å bli så plaget av bekkensmerter, og har nok presset meg ekstra siden jeg kan jobbe mye hjemmefra (på nett og mobiltlf). Synes det er tøft å være sykmeldt og å skulle være hjemme så lenge.

 

Fysioterapeuten min har "gitt meg opp" siden jeg er blitt så veldig løs i bekkenet, og musklene og det greiene rundt leddene er blitt så betente. Jeg er ikke stiv, men det er ikke noe godt. Så min anbefaling er å ikke være som meg, leke verdensmester og gi arbeidsgiver falske forhåpninger. Jeg går ikke hjem når sjefen min sier at jeg skal hjem en gang, så for din skyld håper jeg at du ikke er like samvittighetsfull som meg.