Gå til innhold

Har ikke vært her på noen dager,,,,, skjedd noe forferdelig trist...


Anbefalte innlegg

Uff ja her siler også tårene i strie strømmer nå... Jeg har dessverre også opplevd å miste pappaen min brått. Det var også hjertestans for snart 11 mnd siden. Vet hvor grusomt du har det nå. Det går litt bedre etter hvert, men jeg gråter ofte fremdeles når jeg tenker på han og at han er borte for alltid. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle klare å si noe i begravelsen, men det er utrolig hva man klarer. Jeg og søsknene min skrev til han det vi følte at vi ikke fikk sagt til han før han døde. Vi delte det mellom oss og leste det høyt i kirken. (Om hvor snill og god han var, hva vi husket at han likte, morsomme hendelser, hvor glad vi var i han osv). Jeg følte at det bare var noe jeg MÅTTE gjøre. Føltes litt godt etterpå faktisk, men jeg skjønner veldig godt hvis du ikke klarer å gjøre det. Jeg fikk litt "ut av kroppen opplevelse" under begravelsen. Akkurat som om jeg ikke var helt tilstede og det var jo helt surrealistisk at det var PAPPA sin begravelse liksom.... - helt for jævlig. Det ble sikkert ganske rotete dette her. Tårene flommer....

Tenker på deg :)

 

Klem

Fortsetter under...

Kondolerer!

jeg vet hvordan du har det!

pappan min døde da jeg var 13 år ( han var bare 42)

men det var sykehustabbe!

og for 4 år siden døde svigerfar sånn helt plutselig!

han døde natt til 20 sept og den 20 sept året etter fødte jeg verdens peneste jente!

ta den tiden du/ dere trenger til og sørge!

men istede for og stenge det inne så gråt ut og prat om det!

jeg stengte meg helt inne og fortrengte alt... men han jeg er sammen med kjente pappa (det viste ikke jeg før vi hadde vært sammen i noen mnd) så han fortalte meg historier og jeg åpnet meg og sørget over pappa fler år etter at han gikk bort!

Alle takler sorgen på forskjellige måter!

 

lykke til videre!

Uff så forferdelig trist. Kondolerer.

 

Min far fikk også hjerteinfarkt for ett par år siden, men det gikk bra. Det kom også overraskende på han og han var bare 55 år da det skjedde. Har i ettertid slitt litt med tanken på å få en slik telefon...

 

Håper du har familien rundt deg, og at du tar vare på deg selv. Ord blir tomme i en slik stund...

 

*trøsteklem*

Annonse

Kondolerer!Det var utrolig trist å høre!Ord blir fattige, men jeg synes dette diktet av Halldis Moren Vesaas er så nydelig, så jeg sender det til deg sammen med mange varme tanker.

 

 

Å vere i live

 

 

Dette: å vere i livet, open for alt ikring,

 

bunden med sterke røter til mennesker og til ting,

 

gi både hjarte og hender i omsorg som aldri svik,

 

var det som gav meining til ferda di og

 

let deg få kjenne deg rik.

 

 

 

Og den som er rik vil ha seg eit hus som er såleis bygt

 

at alle som høyrer til huset

 

kjenner det godt og trygt, og såleis at framande gjerne

 

kjem innom dørene der og aukar den rikdom

 

som finst der før med alt det dei sjølve er.

 

 

 

Fattig var du om aldri i livet du kjenne fekk

 

at mellom deg og dei andre levande straumar gjekk

 

av tillit og varme som styrkte kvart band

 

som til livet deg batt, og lar det få kjenne,

 

når alt blir gjort opp,at meir enn du gav, fekk du att.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...