Litt skuffa over fadderne til lillegutt...

[Anonym bruker]

Foruten ett sett besteforeldre og en onkel, valgte vi to til faddere som hadde vist en ekstra interesse for barnet vårt. Han ene er student, hun andre er alenemor med dårlig inntekt. Personlig d** jeg i om de gir gave til barnet mitt, det som betyr noe er at de engasjerer seg i henne. Folk har generelt så god økonomi for tiden at barna får mer enn nok materielt sett, mens mennesker som er interessert og glad i dem, det kan de aldri få for mye av. Fikk forresten en sangbok fra den ene fadderen i dåpsgave, og det synes jeg var en av de "beste" gavene. Ellers ble det vel egentlig altfor mange smykker og smykkeskrin....

 

Jeg håper at jenta mi ikke får for mye ting og tang, for med bursdag og jul fylles det opp likevel.. man må jo ha plass til alt også. Jeg håper fadderne vil gi av sin tid og oppmerksomhet til barnet, og det har de gjort hittil. Er straks på tur ut døra vi nå, "gudmor" skal være barnevakt :-)

[Marsmammaen]

Jeg mener det at man ikke kan forvente gaver i hytt og pine bare fodi de er faddere. MEN jeg foventer at fadderne er opptatt av ungene mine. At de følger litt med på hvordan de har det osv.. Vi kjøper en liten gave innimellom til være fadderbarn, spesielt dersom vi kommer på besøk dit, men det har aldri falt meg inn å "kreve" at de gjør det samme (når vi er faddere til hverandres barn). Jeg gir gaver fordi jeg vil, fordi jeg synes det er så flott å glede andre, ikke fordi jeg vil ha noe igjen. Da er oppmerksomhet mye viktigere, og det er det ungene kommer til å huske når de blir større!!

Og vi er jo alle forskjellige. Noen er ikke opptatt av gaver og materielle ting. Noen tenker ikke over det. Og andre igjen synes det er morsomt å gi bare for å glede. Man kan jo aldri vite hva andre mener og tenker hvis man ikke har snakket med dem om det. De kan jo ha mange tanker om det å være fadder, og det å være en GOD fader uten at de gir gaver.

Vet ikke om jeg skrev meg langt ut på vidda nu...