Hvor like er dere partneren?

[Anonym bruker]

Vi har slitt en lang tid pga nye jobber/oppussing/flytting til ny by osv...Det tror i allefall jeg er noen av grunnene til at vi er slitne og har hatt lite ork til å ta vare på hverandre. Vi har likevel rukket å ha et sexualliv (kanskje gj.sn en gang i uken) og jeg synes det er helt greit i perioder...Vi har et barn på 18mnd som krever sitt, og min sambo har en jobb som aldri tar slutt (må jobbe mye kvelder utover dagtid). Jeg ser at vi har nådd bunden som par, men jeg synes absolutt ikke vi skal gi opp. Jeg ønsker å gå i parterapi, og få hjelp til å håndtere hverdagen igjen. Dessuten tror jeg hverdagen blir bedre nå som ting har roet seg litt...Min sambo har ved flere anlendinger nevnt at han savner de dype samtalene....og at vi ikke er like nok. Lik humor osv...Jeg synes vi har våre fine øyeblikk som jeg tar med meg videre og tenker at man kan ikke få alt i en person...Vi har likt syn på store ting her i livet, og vi liker å reise på ferier /unne oss litt ekstra. Vi har ganske likt syn på barneoppdragelse. Vi er fra skremmende like hjem, dvs skilte foreldre på begge sider som ikke er spesielt mer lykkelig i dag...

 

Dette blir langt...jeg mener man ikke kan få alt i en person. Når vi nå har valgt å få barn synes jeg man ikke bare kan gi opp. Men jeg tviler litt på meg selv pga at min samboer tviler så mye...Jeg spør, Hvor like er dere som personer? Må man være så fryktelig like for å få det til å fungere??

[May36]

Vi er totalt forskjellige, men for oss er det det som er redningen. Jeg kunne ikke hatt en lik partner som meg, en som er like aktiv og i hundre. Han kunne ikke hatt en rolig partner, hva skulle de to ha funnet på sammen?? Jeg tror at man utfyller hverandre med sine ulikheter. Jeg har vært sammen med en som var veldig lik meg, det fungerte i et halvt år.

 

Etter en del dype samtaler i det siste (vi har noen vi også, men ikke så mange som før, det blir det ikke tid til med småbarn her hos oss) har vi funnet ut en merkelig sak, nemlig at vi har vokst oss lik hverandre. Jeg har blitt roligere og han er mer stressa enn tidligere. Vi har også likt syn på barneoppdragelse og mye annet.

 

Tror det er viktig å sette litt tid til om ikke kjæresteting så par-ting, som det å ta seg en tur ut for å spise eller en tur i skogen eller hva som må til for å få snakke sammen, få sett hverandre og tenkt høyt sammen. Du har en veldig fin innstilling synes jeg, men kanskje du gjør han for trygg? La han bli litt redd for å miste deg av og til..