Noen som samsover her? Gjør vi noe dumt?

[Anonym bruker]

Har en jente på litt over 2 år som ikke har lyst til å sove i sin egen seng. Hun vil sove i vår.

Det gjør egentlig ikke oss noe, vi vil heller at hun skal sove godt (hun sover hele natten da) og føle seg trygg i vår seng enn at vi skal kave med tvang, gring og avbrutt søvn hvis hun må ligge i sin egen.

Har noen tips eller råd? Eller bare meninger?

 

Er jo redd for at vi skaper dårlige vaner, selv om jeg tror at dette er en "kosefase" som vil gå over.

[Anonym bruker]

Den dårlige vanen er nok der allerede! Og jo lenger det får pågå jo værre er det å avvende henne med det. Men det ønsker dere kanskje ikke? Hvordan er samlivet/privatlivet deres med en 2 åring i senga?

[Anonym bruker]

Ikke noe problem med samlivet, for vi liker best å ha sex andre steder enn i sengen.

Det jeg tenker, er at det nok går over.

Men ser at du har andre tanker, og det er greit. Jeg synes egentlig ikke at det er en kjempedrålig vane, for hun er jo supertrygg og sover godt.

[Lurifaksmammaen]

Så lenge alle tre trives med det - synes jeg dere bør fortsette.....

 

Vi samsov med Lurifaksen da han var baby( og det var koselig), og så fikk han eget rom. Han sover best på eget rom - det har vi sett gang på gang...

Hvis han våkner på natta, og har fått kommet opp i vår seng - ja, da sovner han ikke igjen..... Så en av oss har da lagt oss på rommet hans med ham..

Sengen vår er litt liten, så med tre blir det trangt...

 

Nå samsover vi med Lurifaksveitja, og det er koselig...

Lurifaksen kom også en natt - og nå har han blitt "storgutt" - så han nusset litt på lillesøster og så sovnet han..

 

 

Jeg tenker sånn at jenta di trenger den nærheten samsoving gir...og at det ikke er for evig uansett..(har vel egentlig aldri hørt om konfirmanter som sover i samme seng som foreldrene..)

[Anonym bruker]

Nei, jeg har jo tanker om at hun vil inn igjen på rommet sitt før hun blir konfirmant....he he. Og vi elsker egentlig å ha henne oppi der (som sagt, voksenkosen tar vi helst andre steder, så for oss er sengen soveplass) for da er liksom hele familien samlet og alle sover veldig godt! Vi nyter nærheten av hverandre alle tre.

Vi får se, kanskje vi kan prøve å få henne til å sovne oftere i egen seng i løpet av sommeren. Men trygg skal hun være, så det blir nok heller ved snakk og ikke tvang.

 

Tusen takk for fint og reflektert svar, kloke Lurifaksmamma!

[lykken på jord]

Mini sover også med meg. Nå er vi også bare to i familien, og derfor blir det ekstra kos.

 

Nå har jeg fra han liten vært bevisst på at det er greit å samsove så lenge han fortsatt kan sove i sin egen seng uten mer styr.

 

Så med jevne mellomrom legger han ser der, og sover hele natten.

 

Så lenge dere alle er fonøyd med løsninger er det jo greit.

 

Men greit å huske at det kommer til å bli traumatisk for henne å flytte over i egen seng når den tid kommer. Hun vil bli kastet ut av familiesengen og det vil være veldig sårt.

 

Men regnger med dere synes det er verdt det så lenge dere kan ha henne hos dere nå :-)

 

 

[Brugle]

Vet ikke hvordan det er med så store barn.

 

Noen ler jo av dem som samsover i det hele tatt, og snakker om de dårlige vanene man aldri kommer til å bli kvitt.

 

Vi samsov med poden til h*n var 6 mnd, og det var ikke noe stort problem å venne h*n til egen seng.

 

Det er vel store forskjeller både på foreldre og barn. Føler dere at det er riktig, så er det da riktig for dere.

[kem e' det som bæsja?]

Bare lurer på hvordan dere får det til jeg, vi hadde sønnen vår oppi senga for første gang på et år nå forrige uke. Han har nettopp fylt 2 og våknet klokka 2 noe som aldri har skjedd før. Trodde det skulle gå å få han til å sovne med litt pusking, men neida. Jeg slumret litt og plutselig våknet jeg av at han prøvde å slå på radioen + hopping og diverse. Klokka 4 bar jeg ham i senga hans igjen og da var det helt greit.

 

Dere har det ikke sånn hver natt da?

 

[mamaria]

Vi samsover med storebror på snart tre og baby på to måneder. Må nevne at vi har kjempestor seng på 6 m2. Jeg ser ikke på samsoving som en uvane. Synes det er kjempekoselig! Storebror har eget rom som står klart og jeg regner ikke med at det skal bli et problem å få ham i egen seng med tid og stunder. Regner med at når han blir større, får mer venner osv, at han selv vil over på eget rom.

[småmåsen]

DET ER INGEN UVANE!

 

når ble det uvane og ha det trygd å godt om natta.... jeg vil ikke sove alene for å si det sånn

 

vi sover ikke sammen med storesøster på 3 fordi hun ikke er noen kosejente, men vil hun komme inn så får hun det!

masse inntrykk bearbeides om natta og spesielt for barn uten språk, kan det jo være mye å håndtere... da er jo mamma og pappa gode å ha!!

 

vi kommer nok til å samsove med lillesøster, ser ut til at hun ønsker det!!

 

og dere som sier det blir en uvane..... ungene vokser, og det går etterhver ann å prate med dem og inngå avtaler og bearbeide ting på andre måter....dessuten ønsker jo alle barn til sin tid å strekke seg å utvilke seg...

 

sammsov dere med god sammvittighet!

[Anonym bruker]

Nei, hun sover som en stein i vår seng, og sover mer enn 12 timer i strekk hvis vi ikke vekker henne.

Vi koser oss!

Hun sier at hun skal sove i "jentesengen" senere....

[Anonym bruker]

Blir litt matt av dere som påstår at barnet trenger det og trives så godt med det. Klart de gjør det for de kjenner jo ikke til noe annet. Min lille pode på sove med oss når han måtte ønske det, dvs når han vokner på natten og roper oss inn til sitt rom. Dette er noe som skjer svært skjeldent og han har sovet alene siden han var 2 mnd. Om han skriker eller roper får han den kontakten og tryggheten han trenger.

[Anonym bruker]

Kan ikke si jeg har så mange meninger om det, utover det at gutten vår helst skal sove i egen seng ettersom ingen av oss sover godt ellers.

 

MEN... Dr. Phil sier... Begynner å bli litt berømt for den setningen her i heimen Så et program om dette, Dr. phil selvfølgelig, og ikke engang ekspertene kunne bli enige om samsoving var dumt eller ikke. Noen hevdet at samsoving overhodet var "skadelig" for barnet, andre det motsatte. Uansett, noen av gjestene var et par som ikke klarte få ungen ut av senga mer *smiler* - og den jenta var vel 7 eller 9 år nå )

 

Er vel bare å ta ting som de kommer, og å være konsekvent når den tid kommer at barnet skal over i egen seng. ...sier dr. phil...

[Anonym bruker]

Jovisst kjenner hun til noe annet! Hun har sovet på sitt eget rom fra hun var ca 6 mnd, og da sov hun kjempegodt der. Men nå (og dette har vart et par mnd.) vil hun ligge i vår seng, og det sier hun. Jeg ser jo hvor bedre hun sover der nå, og hvor fort hun finner roen der ift i sin egen seng.

Men siden hun har trivdes på sitt rom tidligere, så tror jeg at dette er en fase der hun trenger den tryggheten fra oss.

Forstår jo at dette er et litt betent tema siden folk har vidt forskjellige meninger, men har tro på (og ihvertfall etter å ha fått svar fra flere av dere) at dette er det beste for oss.

Hvis hun ikke viser tegn til å "flytte ut" om en stund, så får vi nok heller forhandle...

[chosen]

Noen i familien min har en sønn som nettopp fylte 8 år. Han ligger i deres seng. Virker ikke som de har tenkt til å slutte med å la han ligge der med det første heller. Tror dette blir rimelig flaut for guttungen når han blir litt større-å tenke på at han lå i foreldrenes seng helt til han ble stor gutt liksom....

[Anonym bruker]

Ja, det synes jeg også er horribelt! Nå er min bare 2 år da.

[Anonym bruker]

Selv om foreldrene gjerne ikke vil løsrive seg fra barna, bør de bruke hodet og tenke litt. Det er forskjell på å sove sammen hele natta enn å la barnet komme inn på mårran, man ødelegger samlivet og gjør barna til store mammadalter.

[Anonym bruker]

Tenker ganske mye, vi! Og samlivet er helt i orden, vi har nettopp laget en ny baby... Som sagt liker vi helst å ha sex andre steder enn i sengen. Der legger vi oss når vi skal sove.

Men jeg tror nok vi skal begynne å få henne til å sovne mer i egen seng nå. Men hun er bare trygg og sikker, ikke noe mammadalt!!!

Blir provosert av måten du skriver på, at du går ut ifra at de som samsover ikke tenker...arrrrgh! Og for oss er det ikke snakk om løsrivelse, men hvilke signaler hun sender ut.