Juni: En fødselshistorie, i korte trekk

[Blossom]

17.juni kl 12:15 fikk vi en nydelig gutt!

Han var stor, 55 cm lang og rett i underkant av 5 kg!

Fra før har vi en gutt som var 50 lang og 3600 g ved fødsel og ei jente som var 50 cm og 3300 - også kom altså denne bamsen.

 

Har gruet meg til fødel nr 3, "alle" sier jo at nr 3 er en luring osv

Men denne fødselen slår alle slike spekulasjoner til skamme, den var like "enkel" og raskere enn fødsel nr 2.

 

Våknet kl 06:09 av første rie og de kom tett og intenst med det samme.

8:30 kjørte vi inn mot sykehuset og alt stoppet opp... jeg tenkte at dette sikkert var falsk alarm og at vi ville bli sendt hjem igjen.

Det forhold seg rolig, med bare 3 rier på den halvtimen jeg lå med sensorer på magen, i forhold til at de kom med 3-4 minutters mellomrom hjemme. Men jordmor sjekket åpning og sa at den var 8-9 cm!

Åhh, så glad jeg var! Da var liksom målet mye nærmere.

 

Klokken 11:30 tar jordmor vannet, for å få fortgang i fødselen.

Jeg tok i bruk lystgassen og hang mot en slik prekestol.

Etter 15 minutter ber jeg samboeren min om å få tak i jordmor, for nå begynte trykketrangen.

 

Jeg kravlet opp i sengen og startet på innspurten!

Etter en halv time med pressveer var gutten ute!

 

Stor var han, men det var ikke spesielt vanskeligere å få ut han enn de to andre. Det eneste var at han kom litt fort, så jeg måtte holde igjen en rie når hodet var født. Jeg fikk heldigvis bare 3 sting og alle i huden på utsiden.

 

Må legge til at jeg har fått 3 tette barn, kanskje derfor det går så greit?

Det er 1,5 år mellom hvert barn, storebror blir 3 i juli og storesøster blir 2 på julaften.

[Anonym bruker]

Gratulerer med barn nr 3!

7 juni fikk vi en liten luring på bare 3222g og 51cm. Altså liten i motsetning til sine brødre som var hhv 4,5kg og 54cm og 4,7kg og 55cm når de kom til! Så hos oss ble det motsatt!

Også han kom fort. Hadde svake rier hver halvtime i et og et halvt døgn først. Men så fikk jeg trykketrang(!) og tenkte at nå revner jeg alle veier.. Hasta til sykehuset, 7min i bil. Kom dit, klarte ikke gå og fikk tak i en rullestol, ble trilla inn på føderommet, og da kjente jeg et hode mellom bena inni buksa, takk ned buksa og så var hele ungen ute. Satt meg ned i rullestolen(!) igjen med en nydelig, liten, gutt i armene. Klarte verken flire eller gråte...

 

Våre er nesten like tett. Brødrene var hhv 3år og 1år i mai, så her blir det liv...

 

Lykkelig guttemamma:)

[Gjest]

Gratulerer så mye med gutten:)