Tinna*med nytt barn i juli!* Skrevet 27. juni 2006 #1 Skrevet 27. juni 2006 -siden jeg mistet i juni og har brukt 3 år på dette!! Hadde det gått veien for meg og jeg hadde fått lov til å forbli gravid så hadde vi hatt termin omtrent samtidig - i februar. Det er så sykt å tenke på, så urettferdig. Selvsagt er jeg glad for hennes del, det er bare det at jeg klarer ikke å svelge helt at jeg uheldigvis som sliter skulle miste! -og hun blir lett gravid, ingen tvil om det. Hadde luftet det måneden før at de planlegger å bli gravide og vips(!) så er de det måneden etter. Åh - føler meg stygg som skriver dette men jeg klarer dessverre ikke å glede meg så mye lenger over naboen, kusina, venner og bekjente som bare blir gravide og får både 1 og 1 barn før jeg det til!! Godt å få det ut... og godt å ha dere.
nusse 77 Skrevet 27. juni 2006 #2 Skrevet 27. juni 2006 hei tinna skjønner deg sååå godt,klart det er sårt når man selv sliter... selvfølgelig blir man glad når andre blir gravide,men man blir jo også litt frustrert at det skal ta så lang tid på seg selv før man blir gravid.. alle mine venner er enten gravide eller har barn....,akkurat nå er to gode venninder gravide,og jeg føler meg utenfor ,og det er kun min egen feil,men jeg sitter liksom og er kjempe interresert i det de prater om (svangerskap ting) men egentlig har man bare lyst og dra og grine grine grine.....men det er jo ikke deres feil at jeg ikke blir gravid såå det ville vært utrolig dårlig gjort... men jeg føler meg litt ensom,det er sikkert og visst....... det er så godt og ha denne siden,så vet man at vi ikke er de eneste i verden som sliter både fysisk og psykisk..... foreldre og søsken prøver så godt de kan med og holde motet mitt oppe,men føler allikevel det er lettere og snakke/skrive med andre som selv sliter,man må liksom ha opplevd det selv for og skjønne... må si som deg GODT Å FÅ DET UT og godt å ha dere her inne..... vi for håpe at vi alle kan oppleve det og få barn,tror et liv uten blir meningsløst og utrolig ensomt... klem fra meg...
tyr70 Skrevet 27. juni 2006 #3 Skrevet 27. juni 2006 Hei. Klart det er sårt og det har du lov å føle. Det må søsteren din også forstå. Selv om du er glad for hennes del må du også få lov å føle tristhet over at du ikke er gravid. Det er jo uansett ikke hennes barn du vil ha, det er jo ditt eget.
Marit73 Skrevet 27. juni 2006 #4 Skrevet 27. juni 2006 Forstår deg så meget godt!!! Jeg føler mine venninner og søsken får barn hele tiden. Nesten alle har nettopp fått andre mann eller er på vei med nr to siden jeg startet å prøve. Livet er så forb... urettferdig!!! Vet at det ikke er enkelt for de å fortelle meg at de er gravid heller siden de vet hvordan jeg har det... Men det må vel en gang lykkes for oss også!!!
Gjest Skrevet 27. juni 2006 #5 Skrevet 27. juni 2006 Tror jeg skjønner hvordan du har det, og det er naturlig:) Min søster og jeg er veldig gode venniner, men jeg har hele tiden mens jeg har visst at mannen min og jeg har vansker med å mixe egne barn, har jeg samtidig ønsket at ikke søs skulle få barn før meg. Ikke fordi jeg ikke unner henne det, men kanskje mer fordi jeg er redd savnet mitt skal bli enda større. Litt forsvars-mekanisme vi har tror jeg. Nå som jeg vet at de også har problemer, håper jeg at de skal få det til snart også. Jeg vet ikke hvordan forhold du har til søsteren din, men for din egen del prøv å glede deg til du blir tante i stedenfor. Å være tante er ganske bra det også tror jeg, låne når de er blide og levere tilbake når de har gjort en bæsje-bleie:) Lykke til med å møte realitetene. Desverre er de ikke alltid slik vi ønsker. Ønsker deg allt godt:) og en spire i magen. Det blir din tur snart. Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå