Kommentar ang. hjelp av foreldre til innkjøp

[selfangerkjerringa]

Jeg har fulgt tråden litt lenger ned her, og lest samtlige innlegg. Må innrømme at jeg sitter igjen med en litt uggen følelse i magen.

 

En del av innleggene gir inntrykk av at hvis en er så "dum" at en setter seg selv i den situasjonen å få barn - og bli med på kjøpekarusellen det medfører - så får en selv ta konsekvensene av det. En skal greie seg selv altså, hvis ikke er en utilstrekkelig, egoistisk osv.

 

Vi har hatt ganske dårlig råd, fikk lillejenta ganske uplanlagt midt i studiene mine. Vi har aldri påstått at vi ikke tar ansvar for at vi fikk barn. Vi har spinket og spart, kjøpt brukt og fått arvet en del, og føler egentlig at vi har greid oss veldig fint. Når da våre foreldre spurte om de kunne få bidra, og gikk sammen om å kjøpe tørketrommel til den lille ankom, så sa vi da selvsagt ja takk - uten å dermed føle at vi snyter på andre. Når svigermor ga lillejenta dukkevogn og dukke i sommergave så sa vi tusen takk - det samme når min mor kjøpte to bæreposer med klær i London fordi hun ikke kunne dy seg. Hvis dette gjør meg til et dårligere menneske så javel da er jeg vel det da. Denne gangen har vi litt bedre råd, og jeg har tenkt å unne meg den luksusen det er å kjøpe splitter ny barnevogn! Det blir mye arving av annet utstyr, og jeg antar vi kommer til å få gaver både fra venner, kjente, familie og slekt også denne gangen. Og vet dere hva? Jeg skal faktisk ta imot med åpne armer, og si tusen takk for omtanke og støtte, fordi det man gjerne ønsker når man gir en gave er at den blir satt pris på - ikke "vi klarer oss selv for tenk".

 

Våre foreldre er faktisk også voksne mennesker som kan ta ansvar for sine egne handlinger. Om de ønsker å bruke det de har til overs en mnd på barnebarna så må det faktisk få være deres valg. Vår jobb som foreldre er å sørge for at grensene ikke blir overtrådt, så lillejenta ikke blir direkte bortskjemt - eller at foreldrene våre bruker penger på direkte unødvendige ting.

 

Jeg måtte bare få ut dette, etter å ha sittet og følt meg nesten uthengt... beklager alle sammen.

[er det muuulig]

jeg klapper for deg!!!! og forstår deg kjempegodt!!!!

nå fikk ikke vi så mye til jenta vår kom...men har fått litt i ettertid...feks mamma kjøpte ny sykkel til henne i påska...osv.....ja takk sier jeg:-D

og har helt samme syn som du!

om de ønsker å bruke lite/mye penger på sine barn og barnebarn så må det få lov å være opp til dem!!

 

står helt og holdent ved din side!!:-) (og håper faktisk at vi får litt mer til denna babyen:-))

 

[Lystpåentiljeg]

Hvis folk ønsker å gi av EGEN vilje, så synes jeg man skal være glad for det. Greia var vel at folk som IKKE fikk - ønsket å hinte litt slik at de kunne få - DET synes jeg ikke noe om.

 

Men vi er forskjellige, og har forskjellige oppfatninger av hva som sømmer seg. Men å gå og forvente at foreldre på hver side skal bruke 10.000kr fordi man venter barn, synes jeg er urimelig og tanken bortskjemt slår meg..

 

Tenk på foreldrene da, har man flere barn, så må faktisk ALLE få - og så skal kun den førstefødte til hver av søsknene få, eller må alle barna få. Blir jo et enormt pengesluk. I tillegg forventer mange folk at foreldre skal betale bryllup for seg, som også fort blir maange penger. Synes en skal basere seg på at en klarer seg selv, og så heller være glad for alt som kommer ens vei.

[Gjest]

Hei !

HR også lest tråden og får ikke et slikt inntrykk..

Det er forskjellige meninger om det å forvente øk.hjelp av foreldrene, og naturlig nok er det veldig forkjellig her fra familie til familie.

Det noen reagerer på er at det forventes at foreldrene skal hjelpe til ög hvordan man skal hinte om øk.hjelp. Det er heller ikke noe jeg kunne tenkt meg overhodet, men tar selvsagt imot hvis de skulle kjøpe inn noe på egenhånd.

Dette går selvsagt ikke bare på hjelp til barneutstyr..

Noen har ikke fått en krone hjemmefra siden de flyttet ut,mens andre får hjelp livet ut omtrent..Jeg har hatt den innstillingen at jeg har villet klare meg helt på egenhånd fra jeg var 18 år, det å spørre mine foreldre om hjelp blir på en måte et nederlag....Men vi er forkjellige..

Ser heller på ingen måte ned på mennesker som får penger hjemmefra...

[Lois Lane]

Må si meg helt enig i de to siste innleggene. Jeg har også lest tråden, og fikk heller ikke et slikt inntrykk.

Hvis min familie vil hjelpe til med innkjøp til babyen, så sier jeg ja takk til det. Men jeg ville aldri hintet om at de SKAL hjelpe meg.

[selfangerkjerringa]

Jeg ville selvsagt aldri FORVENTET å få penger eller ting fra foreldrene mine. Jeg flyttet hjemmefra som 18-åring, og har hele tiden tatt det som en selvfølge at da skal jeg greie meg selv. Jeg har spurt mine foreldre direkte om hjelp økonomisk to ganger - den ene gangen spurte jeg om penger til billetten hjem (200kr tur-retur) fordi jeg virkelig trengte mamma.

 

Mine foreldre har aldri hatt mye å rutte med. Men de har alltid gitt meg småtteri. Mens jeg bodde på hybel kunne jeg plutselig få en liten norgespakke i posten av mamma som inneholdt et par suppeposer, noen pakker pasta og en sjokolade. DET varmet Jeg har alltid satt utrolig stor pris på det de har hatt å bidra med, og jeg vet at de virkelig ønsker å hjelpe. Så om det er en suppepose, barneklær eller vaskehjelp til utflyttinga så tar jeg imot med åpne armer - jeg vet at det varmer dem å få gi like mye som det varmer meg å få ta imot.

 

Jeg har skjønt etter hvert - spesielt etter å ha lest her inne - at jeg er utrolig priveligert som har fantastiske foreldre. Jeg understreker likevel at jeg aldri FORVENTER å få noe.

[Lois Lane]

Da jeg leste innlegget ditt oppfattet jeg ikke det sånn at du forventet å få noe

I den andre tråden, ble det spurt om hvordan en kunne hinte til foreldre om å få hjelp til å kjøpe inn utstyr til babyen, og det var det jeg ikke synest noe om.

Hvis mine foreldre vil hjelpe oss med innkjøp, sier jeg selvfølgelig ikke nei.

Når jeg nå legger penger til side til utsyr til babyen, så ser jeg at jeg har råd til det jeg skal kjøpe. Hvis jeg får hjelp av familien til innkjøp av utsyr, blir det tatt imot med stor takk. Og pengene jeg har til overs da, kan brukes til noe annet fornuftig en annen gang. Men jeg har ikke med i mine beregninger at jeg skal få noe. Det er ihvertfall noe sånnt jeg tenker Ble litt rotete dette, men håper dere skjønner

[svensen]

Hei ka-ping, jeg vokste opp med slike besteforeldre som de du beskriver, og det var helt fantastisk. Har aldri falt meg inn at foreldrene mine var dårligere av den grunn - tvert imot, de er svært ansvarsfulle mennesker, som sa tydelig fra om hva vi trengte og hva de syntes vi burde få støtte til (språkskole ja, skiutstyr ja, dyre klær bare unntaksvis).

Nå sier de at de gjerne vil bidra med ting til novemberbabyen vår - selv om vi har bedre råd enn de hadde vil de ikke la anledningen gå fra seg til å skjemme litt bort og hjelpe litt til. De vil mye heller betale en vippestol eller en lekegrind enn å gi oss en dyr julepresang - og det er rett og rimelig.

Det er altfor lett, nå som vi generelt har det såpass bra i Norge, å tenke at vi har det så greitt, vi trenger ikke hjelp. Skal vi liksom ikke trenge hverandre lenger? Nei, jeg synes du gjør helt rett. Slipp besteforeldrene til. Dere er og blir foreldrene, og det er deres ansvar også at barna lærer seg å gi og motta gaver av andre enn dere selv også. Gleden ved å ha rause besteforeldre vil barnet ha med seg hele livet, og den gleden er mye større enn det materielle.